United Kingdom Independence Party (UKIP) har truffet en nerve i Storbritannias politikk som kan medføre at de tilnærmet dobler antallet representanter i EU-valget.
I tidsrommet 22-25.mai skal samtlige EU-land gjennomføre valg til Europaparlamentet. Totalt skal hele 751 parlamentsmedlemmer velges. Først ute er Storbritannia og Nederland, som begge avholder valg i dag.
Av disse 751 parlamentssetene skal Storbritannia fylle 73. Ved forrige EU-valg fikk de britiske konservative inn 26 medlemmer, Labour 23 og UKIP 13. Nå satser UKIP på tilnærmet å doble antall representanter.
EU-motstand
UKIP er et nasjonalt parti som ikke lar noen anledning gå fra seg til å kritisere byråkratiet og overstyringen fra EU. De banker og hamrer på at EU har fratatt Storbritannia selvråderetten, til stor jubel fra en stadig større tro tilhengerskare. Men hvem tilhengerskaren egentlig består av, det er det mer tvil om. For Storbritannia, som de fleste andre EU-land, sliter med valgdeltakelsen ved EU-valg. Det kan synes som om de fleste EU-borgere har lite eierskap til EUs politikk, «avstanden» blir rett og slett for stor, uavhengig av hvilket EU-land det er snakk om.
Derfor er det lettere å mobilisere dem som allerede har sterke meninger om EU – ikke minst EU-motstanderne, noe som UKIP kan tjene stort på.
Politikerforakt
Jo flere direktiver EU produserer, jo mer opplever britene at de gir fra seg landet sitt, som UKIP uttrykker det, og krever tilbake britisk suverenitet. Ikke minst vet partiets ubestridte leder, Nigel Farage, hvordan han skal møte velgerne.
For mens nasjonalpolitikerne alltid har vært «fjernt» fra folket, fremstår Farage som en «dem»: frittalende, blid, folkelig og retorisk hardtslående. Farage har flere ganger gjort seg bemerket med sine taler i Europaparlamentet, og til tross for at han ikke sitter i Underhuset (det britiske parlamentet), er han en av de mest omtalte politikerne i Storbritannia.
Det har ikke minst statsminister David Cameron fått føle på. Den privatskoleutdannede Cameron tilhører utvilsomt eliten og er en politisk broiler: den flinke gutten har sin arbeidserfaring fra mediaselskap og som politisk rådgiver.
Innvandringsmotstand
Storbritannias høye innvandring har ikke gått smertefritt for seg, noe som ikke har bedret seg via EUs «likebehandlingsprinsipp». Mange reagerer for eksempel på at innvandrere for enkelt utløser rett til trygder eller for enkelt kan hente familien til landet.
Dermed vokser både skepsisen til innvandring og EU, noe Cameron absolutt har fått med seg. Men heller enn å peke på sitt eget ansvar som landets øverste politiske leder, så peker han på EU: Han oppfordrer til europeisk samarbeid for å «reformere EU». Bare slik kan folkets tillit gjenvinnes, hevder Cameron, noe EU selvsagt langt fra er enige i.
Mens EUs ulike kommissærer og de ulike landenes statsledere krangler om hvem som fremstiller virkeligheten slik den faktisk er, øker politikerforakten. Og der vet høyreorienterte partier som UKIP å være på ballen: EU-motstanderne vil ta flere seter i Europaparlamentet enn noen gang, er spådommen.
På søndag faller dommen. Da kommer resultatene fra samtlige EU-lands Europaparlamentsvalg. Men i morgen starter kanskje allerede feiringen i Storbritannia, i alle fall for dem som støtter UKIP.