Da jeg i dag hørte NRK-nyheten om at den nyvalgte lederen i Sosialistisk Ungdom (SU), Nicholas Wilkinson, er utrygg for «religiøse ekstremister» fordi han er homofil, tenkte jeg: Har vi noen ganger sett en overskrift av typen «kristen mann jager homofil med øks»?
Så vidt meg bekjent har vi ikke det. Kristne, selv ekstremistene, er i moderne tid i Norge ikke kjent for å utøve vold mot homofile, selv om de (for andre) kan ha det vi vil kalle ekstreme holdninger. Men det finnes spesielt en religion som er kjent for ikke å avvise vold, og det er islam. Greit nok at mange muslimer mener det er misbruk av islam, men uansett er dette en ubehagelig realitet. Nylig erfarte vi ett eksempel på det, da en imam i Oslo ble angrepet med øks. Saken døde for øvrig raskt hen i media da det viste seg at overgriperen var «én av deres egne». Da kunne det visstnok ikke kategoriseres som hatkriminalitet, om vi skal tro Aftenpostens Inger Anne Olsen.
NRKs fremstilling av Wilkinsons utrygghet presenteres som om alle religiøse ekstremister har lett for å ty til vold, men sannheten forteller seg selv:
– Jeg leier ikke ham på Grønland i Oslo på natta, jeg frykter den volden jeg kan bli utsatt for. Religiøse ekstremister i Norge gjør meg utrygg. Jeg og veldig mange homofile frykter hatvold. Vi vet at mange av våre venner utsettes for det. Vi er kommet langt i homokampen i dag, men det er noen miljøer som henger etter.
Han mener de religiøse ekstremistmiljøene utmerker seg.
– De uttaler offentlig, gang på gang, at både homofile, men også kvinner, er annenrangs borgere. Det legitimerer vold, sier han.
De religiøse ekstremistmiljøene? Hvem er kjent for å «moralisere» på Grønland i Oslo? Ja, la oss peke på elefanten i rommet: islamister.
Moralpoliti-debatten som vi hadde for noen år siden var mer langt mer presis, selv om noen helst ikke ville bringe islam inn i debatten – til tross for at noen muslimer mente å besitte ekspertisen til å løse problemet.
Hatkriminalitet og vold er nettopp hva det er, uansett hvem som utfører det. Men har vi spesielle problemer med en eller flere grupper, så skal innsatsen settes inn der, ikke fordekkes ved å fordele skyld bredt utover.