For ti dager siden skrev Kari Kjønaas Kjos en kronikk i Klassekampen, gjengitt på rights.no der hun tar til orde for å gjeninnføre helkroppundersøkelsen for jenter, som ble fjernet uten medisinsk begrunnelse av Helsedirektoratet i 1993. Klassekampen trykker så to innlegg som går mot hennes standpunkt. Når Kjønaas Kjos svarer på disse to innleggene, slettes tekst som taler hennes sak. På facebook skriver Kjønaas Kjos følgende:
Jeg har hatt en kronikk om kjønnslemlestelse i Klassekampen. To har hatt innlegg mot mitt syn. Når Klassekampen ber meg svare, skulle man tro at de ønsket saken belyst fra alle kanter. Når den i dag står på trykk, ser jeg at avsnittet om at leger og helsesøstre har tatt kontakt og vist meg støtte, er fjernet.
Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at Klassekampen, som tidligere har tatt standpunkt – uten faglig belegg – mot å gjeninnføre helkroppundersøkelsen også av jenter, tok et politisk grep i redigeringen av innlegget til Kjos.
Det stopper ikke her. Samme dag, nå på lørdag, forteller en ung kvinne, Angelica Johansen i et innlegg om sine opplevelser med å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Hun forteller at hun ble lemlestet i sin egen seng i Oslo syv år gammel. Hun trodde alle jenter ble utsatt for det samme. Først da hun i dusjen med andre jenter etter gymtime 11 år gammel, forstod hun at hun var annerledes. Johansen forteller om et smertehelvete, om ikke å klare å tisse i løpet av et friminutt, ikke få medisinsk hjelp, om skammen og fortvilelsen hun vokste opp med. Ingen så henne.
Jeg kom til etasylmottak, fire år gammel. Jeg opplevde å bli omskåret i min egen seng i en leilighet i Oslo, sju år gammel. Smerten var ubeskrivelig, men kanskje enda verre, jeg er en av disse jentene som aldri ble oppdaget, fordi man er så redd for å støte noen. Jeg gikk rundt og trodde at alle jenter var omskåret.
Hva tror dere jeg tenkte og følte den dagen i dusjen etter en gymtime, da jeg plutselig så og forstod at det bare var meg? Jeg skjønte da at noe forferdelig hadde hendt, noe som jeg burde skamme meg over, og som jeg måtte holde skjult. Og endelig forsto jeg hvorfor alle de andre jentene rakk å tisse i løpet av et friminutt og hvorfor jeg ikke klarte det.
(…)
Jeg unner ingen den smerten, skammen og fortvilelsen jeg har følt på. Jeg unner ingen å oppleve å bli ødelagt på livstid. Om min familie hadde blitt informert om at kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, og at alle barn blir fulgt opp tett på helsestasjonen, så kanskje jeg hadde sluppet å bli skadet på det groveste.
Men om jeg likevel hadde blitt utsatt for dette overgrepet, så kanskje jeg hadde blitt oppdaget mye tidligere, fått hjelp og blitt fortalt at dette ikke var min skyld.
Angelica Johnsen skrev et avsnitt med støtte til Kjos. Dette avsnittet skal Klassekampen ikke villet publisere. Kjos skriver på facebook:
I dag forteller også en jente sin historie. Hun kan fortelle at hennes kronikk opprinnelig inneholdt et avsnitt, hvor hun gir meg støtte. Dette avsnittet ville Klassekampen ikke trykke. Så hvis du tror at » Lesernes meninger» er nettopp det, så må jeg nok skuffe deg. Selv disse innleggene styres i forhold til avisens egne meninger.
En fri og åpen debatt? Vel, snakker vi kanskje heller om en politisk styrt debatt fra deskens medarbeidere og redaktørens kontor?