Norge er verdens 6.mest islamske land, konkluderes det fra lederen av forskergruppen, Hossein Askari. Gruppen må ha gjort et svært tidsbegrenset søk i islamske tekster, det vil si i perioden like etter at Muhammed fikk sine angivelige åpenbaringer, og ruslet rundt i Mekkas gater som misjonær uten makt. Da var han nok først og fremst det mine bekjente i Pakistan tenker på når påstanden om at vi er bedre muslimer enn dem fremmes: barmhjertig, ydmyk, empatisk, nådefull. Men han gjorde dårlig butikk. Om lag 150 følgere etter 10 års misjonering (den skulle jeg ha slått, tror jeg).
Muhammed var langt mer suksessfull da han etter dette opererte fra Medina. Med sverdet. Og etter 100 år hersket islam fra subkontinentet i øst til Afrika i vest. Vi vet hva som skjedde med kvinners status, med ikke-muslimer, med dem som opponerte mot makta, med dem som ville ha seg frabedt enhver religion, straffemetoder etc.
Da er vi kommet til nevnte politikers påstand:
Politikeren mener Islam sine idealer stemmer godt med idealer i Norge. Han nevner ytringsfrihet og religionsfrihet, likestilling og likhet for loven som grunnleggende islamske verdier.
Kanskje spørre hvorfor islam har feilet så durabelig med å utbre sine påståtte idealer?