Det ligger mye arbeid bak kartlegging av de nevnte båndene i denne kronikken, tidligere (fortjenstfullt) publisert av Aftenposten, som i disse dager later til helst å ville legge ned den kritiske sansen i håp om at showet i Oslos gater i går er starten på en ny islamsk fredelig æra.  Kronikken er 100 prosent aktualisert, og det er den formodentlig igjen når benektelsens tid seiler opp neste gang.

Hull på en større byll?

Profetens Ummah, med sitt budskap om å bekjempe samfunnets nerve, er bare en lett synlig frontspiss blant de destruktive krefter som har slått røtter i Norge.

Etter at Profetens Ummah stod frem med budskapet sitt om å bekjempe det vestlige samfunnets livsnerve, kan ingen lenger benekte hvilke destruktive krefter som har slått røtter i Norge. Ledende politikere ser dog fremdeles ut til å vandre i søvne, sist eksemplifisert med Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Forstår de ikke at det finnes en mellomstasjon før man blir en voldelig salafist? 

Foruroligende

Det er foruroligende å vitne toppolitikere som Støre og Lysbakkens lemfeldige omgang med en virkelighet som lenge burde ha vært godt kjent for dem. Men det er dessverre verre enn som så: Støre er blant annet villig til å selge ut norsk grunnkultur i møte med kjønnsfascisme: ”Vi må leve med” at en person ikke vil håndhilse på motsatt kjønn (Debatten NRK 1.november), mens Lysbakken i fullt alvor påstår følgende: ”Islamister er like marginale som de høyreekstreme er i det kristne miljøet…” (Dagbladet 6.november).

Lysbakkens uttalelser strider imot PSTs trusselvurderinger siste årene, som entydig peker på voldelige salafister som Norges store utfordring. Hvilke høyreekstreme i ”det kristne miljøet” sikter Lysbakken til?

Videre: Har Støre ikke forstått at en person som ikke kan røre det motsatte kjønn med et håndtrykk, har mer i bagasjen av verdimessig grums? Som at muslimer er overlegne ikke-muslimer, støtte til flerkoneri, forbud mot å gifte seg med ikke-muslim , og gjerne en ”hel shariapakke” med blant annet dødsstraff for frafall og blasfemi.

I Debatten påpekte Støre at mange ”barn av innvandrere” tar høyere utdannelse, antakelig som et håp om at utdannelse motvirker radikalisering. Et blikk på Islam Net ved Høyskolen i Oslo, som ifølge dem selv har over 2000 betalende medlemmer, viser at høyere utdannelse ikke er et botemiddel i seg selv. Og flere terrorister bak 9/11 og 7/7 var velutdannede. Videre synes islamiseringen å pågå for fullt ved universitet i europeiske storbyer, som i Storbritannia, der 40 prosent av studenter som bekjenner seg til islam vil ha sharia inn i britisk lov.

Et ukjent antall tusener

De ekstreme som selv er villige til å begå vold er få. De som arbeider intenst for å omvelte samfunnet ideologisk, er mange. I Norge et ukjent antall tusener, som etter all sannsynlighet øker i omfang. Hvordan kan jeg påstå det? Blant annet ved å sjekke ideologien til sentrale moskeer, moskeer som også de voldelige elementene frekventerer, og bånd mellom personer og grupper.

Eksempelvis Islamic Cultural Centre (ICC), med 3500 medlemmer, der Arfan Bhatti er observert i bønn. ICC er en filial av bevegelsen Jamaat-i-Islami som i Pakistan er ansett som ekstrem. Jamaat-i-Islami er stiftet av en av forrige århundrets fremste sunniislamister, Maulana Maududi, mannen som fikk sin drøm oppfylt da det pakistanske lovverket ble islamisert og blant annet den barbariske blasfemiloven så dagens lys. Så har vi Tawfiiq Islamsk Senter med 5400 medlemmer, med utspring i den somaliske befolkningen. Her har det vært uttrykt bred støtte til de voldelige salafistene i Al-Shabab.

Klassiske sharialover

Antakelig viktigere: Generalsekretæren i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd, Mehtab Afsar, var talsmann i Minhaj ul-Quran i en årrekke, der han er aktiv i styret i dag. Stifteren og lederen for denne verdensomspennende bevegelsen, Tahir ul Qadri, promoterer klassiske sharialover. De 3000 medlemmene i Norge fortelles blant annet følgende av Qadri om kritikk av islams profet: ” … de som åpner munnen; muslim, jøde, kristen, vantro, mann eller kvinne vil bli henrettet som en hund!”

Qadri besøkte nylig København for å promotere budskap om at terror er forbudt i henhold til islam. Islamsk Råds Afsar var til stede på seansen, det samme var Den norske kirken etter invitasjon fra Afsar. Oppholdet til Qadri ble en veritabel politisk skandale da han ble avkledd som den ekstremisten han er, blant annet som hovedarkitekten av Pakistans blasfemilov, noe han overfor danske TV-seere på strak arm benektet.

Det ferske eksemplet Qadri vitner om den uholdbare tilstanden vi har hatt i debatten om radikalisering av unge sjeler som avviser frihetsverdiene og bøyer hodet ned i ”hellige” shariatekster. Politikere flest ser ikke ut til å forstå at islam og kristendommen er to ulike størrelser. Påpekt av mang en ekspert: islam er mer juss og derav politikk, enn teologi. Også derfor har man alle disse spørsmål-og-svar-nettsidene, som imam.no og islam.no, der lærde svarer på hva som er halal og haram, tillatt og forbudt, i henhold til sharia. På førstnevnte opererer Abo Barirah, også kalt Imam Sandnes. Han tilhører gruppen Al-Hidayah. En profil, Aisha, spør om man som muslim må støtte dødsstraff (eksempelvis ved sex utenfor ekteskap). Svaret er dette: ”Stemmer!!! Å benekte et vers i koranen er å benekte alle vers.”

Millionbeløp i statlig støtte

Al-Hidayah er ungdomsforumet til Minhaj.

På Skup-konferansen i 2010 intervjuet Anne Lindmo Arfan Bhatti, som hadde med seg sin mentor Qamar Ali. Ali leder Al-Hidayah. Qamar Ali er også seniormedlem på islam.no, som drives av Basim Ghozlan, forstander av moskeen Det islamske forbundet med 2500 medlemmer. Ghozlans fremste ideolog er Yusuf al-Qaradawi, som blant annet er kjent for å ville fullføre Hitlers Holocaust.

I sommer arrangerte Ung Muslim fortballturnering der tittelen på invitasjonen var: ”Ett mål. En Ummah.” Ummah betyr en islamsk nasjon underlagt kalifatet og sharia. Ung Muslim sorterer under Det islamske forbundet. De få nevnte moskeene mottar millionbeløp i årlig støtte. De behandles som ethvert annet trossamfunn.

Den vanskeligste byllen

 I nevnte NRK-debatt sa Støre at ekstremisme må ”frikobles” fra islam. Det skisserte bildet av personer, moskeer og organisasjoner, viser at frikobling ikke er en enkel øvelse.

At politikere ikke forstår ekstremistiske grupper i Norge, kan skyldes desinformasjon, som når Antirasistisk Senter fortalte Stortinget 18.september at Ung Muslim og Det islamske forbundet er ”et av de stedene der det er høyest under taket”. Hva menes?

Kart og kompass i arbeidet mot ekstremisme må finjusteres. Den vanskeligste byllen er mellomstasjonen: Hvor skjer radikaliseringen? Det er den byllen vi må stikke hull på.