Jeg hadde et stort håp i går. At vår statsminister Erna Solberg skulle holde en varm og kjærlighetsfull tale til folket, om det gode samfunnet vi klarte å skape i Norge, om de avgjørende verdiene som ligger til grunn for frihet og velstand, verdier vi aldri skal gå på akkord med. At Solberg var klok nok til ikke å si ett eneste ord om islam eller annen religion. Rett og slett at hun holdt en gjennomsekulær tale til oss. Hennes rådgivere ville det dog annerledes, og de hadde funnet frem til en islamufarliggjørende hadith:
“Den av dere som ser noe ondt, må gjøre noe med det med sine hender. Hvis han ikke kan, så må han bruke tungen. Hvis han ikke kan, så må han ta avstand fra det i sitt hjerte. Dette vil være det minste tegn på troen».
Kjære venner,
Vi har sett noe ondt.
I dag har vi tatt avstand. Med våre stemmer, og med våre hjerter.
Og vi står sammen!
I tillegg forfektet Solberg i intervju med NRK etter talen av IS’ fremferd ”ikke er i tråd med verdiene til islam”. Kunne hun ikke heller sagt at fremferden er i strid med alt vi vet om humanisme?
Ellers var det meste som forventet. En Abid Raja som igjen misbrukte et koranvers for å skjønnmale islam. Nøyaktig på samme måte som i 2004 da Theo van Gogh ble drept. Da leste han opp fra Koranen i NRK-debatt: ’Den som dreper et menneske, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten.” Som mange har fått med seg mangler det en vesentlig del av setningen. Slik lyder verset: ’Den som dreper et menneske – uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse – skal anses som hadde han drept hele menneskeheten’ (min utheving, Koranen 5:35.).” Nå gjorde han altså det samme foran vårt «hellige» Storting.
For IS er særdeles mye en forbrytelse, det samme gjelder for islamister i Norge, tør jeg minne om. Men i går var det ingen islamister i demonstrasjonen – viss man går gjennom medias dekning før, under og etter.
Men det var en sentral person bak demonstrasjonen som ga klar beskjed: demonstrasjonen var ikke mot islamisme, og de aller fleste islamister i verden er demokratiske (sic!).
Det er vel i slike lesende øyeblikk man virkelig forstår hvor fastlåst hele situasjonen rundt islam og presset på Europas verdslige demokrati er.
De var der nær sagt hele gjengen. Som de som ikke er glad i jøder – pent sagt, her de to til venstre fra Jamaat-moskeen.
Basim Ghozlan fikk sine ”minutes of fame”, også i NRKs Aktuelt i går (ca 13.30 ut i sendingen).
IRNs Mehtab Afsar fikk tale på samme sted som statsministeren, der han endog klarte å historieforfalske demonstrasjonen mot ytringsfriheten for to år siden på Youngstorget – som samlet langt flere deltakere fra de troendes rekker enn i går da demonstrasjonen var mot bestialitet som å drepe barn. Nå het det at demonstrasjonen var mot Profetens Ummah (ifølge en observatør, da jeg hadde forlatt området før talen hans).
Summert opp var store deler av seansen i går et skuespill. Ingen våger å nærme seg elefanten i rommet, islam, som muliggjør de mest omfattende bestialitetene vi vitner i dagens verden.
Det er som om man er livredd kritisk fornuft – da en slik øvelse kanskje kan føre til midlertidig sosial uro og opptøyer.
Jeg sendte nylig en kronikk til sentrale aviser. Avslagene kom på løpende bånd. Ett velmenende avslag sier det meste om rollen media nå spiller: ”Vi må nå la de moderate kreftene ta sitt oppgjør med ekstremismen – før vi tar den «større» debatten om islams «vesen», som du legger opp til (en debatt som selvsagt ikke er uinteressant eller uviktig – men dette er ikke, etter min mening, det rette tidspunktet).
Jeg er svært oppløftet av reaksjonene fra især unge muslimer mot Ummah-Hussains støtte til ISIL, og forsøkene hans på å forføre yngre muslimer i deres formative fase.”
Media er altså en sentral aktør i det showet som utspiller seg. Media velger bort opplysningstidens ånd.
Og: ”De moderate kreftene.” Altså islamistene som (offentlig) mener IS er et uhyre. Hvem mener ikke det?
Så vet vi jo dessverre at verken IRN, moskeene som var representert og andre talspersoner, noensinne har sagt at de snur ryggen til et fremtidig samfunn styrt etter klassisk sharia, nettopp hva IS bygger opp i disse dager, der også puritansk veldedighet er en del av det hele.
Hva tenker Erna Solberg i sitt innerste om Norges nye tilstand? Tenker hun: om få år – antakelig ikke mer enn om ti år – kan Oslo romme langt mer enn en håndfull grupper som Profetens Ummah, og, langt verre, ha en majoritetsungdomspopulasjon som har forkastet humanisme og opplysningstidens arv?
Jeg håper i det stille at hun så gjør, for det første Solberg understreket foran løvene var vår avgjørende ytringsfrihet og vårt demokrati.