Århus-modellens forklaringsproblemer
Både Regjeringen og leder av Stortingets justiskomitè er begeistret for den såkalte Århus-modellen mot radikalisering. Modellens grunnleggende perspektiv er imidlertid at unge, radikaliserte muslimer reiser til Syria og slutter seg til Den islamske staten (IS) fordi de er ofre for institusjonell diskriminering eller manglende venner og respekt. Stemmer dette med annen forskning og realitetene på bakken?