Hvorfor benekter media ekstremisme?

I en ganske «frimodig» kommentar prøver Umar Ashraf å sette debatten om islamsk ideologi tilbake til 90-tallet. Ikke særlig konstruktivt, vil jeg påstå. Jeg håper derimot Ashraf – og toneangivende medier – kan bidra til tiltrengte oppklaringer.

Tar feil

Utgangspunktet til Ashraf er demonstrasjonen i Oslo mot IS, som førte til at Faten Mahdi al-Hussaini ble løftet frem av media som en helt.

Først: Tar ikke ethvert menneske med humanisme innebygd i cellene avstand fra IS-barbariet? Dernest: Debatten om hijabens verdisignaler er vel fortid? Ettersom Ashraf mener jeg har «null kunnskap om hijaben», vil han kanskje lytte til vår fremste araber, Walid al-Kubaisi? Som meg begrunner al-Kubaisi hvorfor «hijab er islamismens uniform», altså symbol for totalitær ideologi.

Ashraf tar således feil når han påstår at kvinner som Mor Theresa og Benazir Bhutto brukte hijab. Det finnes ikke ett eneste foto på denne kloden som kan bevitne hans påstand.

La den debatten ligge død.

Vi vil vite hvem de er

La oss heller ta tak i ideologi, for Ashraf påstår at «hijab brukes i flere liberale miljøer».

Jeg er fryktelig nysgjerrig: Hvor er disse miljøene? Kan Ashraf peke på moskeer, islamske organisasjoner og bevegelser av størrelse i Norge som er liberale, i den forstand at de står på frihetsverdienes side?

Det er dette HRS har etterlyst i så mange år. Vi vil vite hvem de er!

For det er slike krefter Norge må alliere seg med i vårt tids viktigste kamp, kampen mot radikalisering av unge sjeler.

Prøver å fremstå som «moderate»

Men hva er det vi så ofte ser? Jo, ideologisk formørkelse og bånd mellom personer, moskeer og organisasjoner som prøver å fremstå som «moderate».

Kan Ashraf eksempelvis peke på sentrale moskeer i Norge som har snudd ryggen til shariaens straffelover og familielovverk, sistnevnte som er særdeles kvinnediskriminerende?

Jeg har lett i 22 år, og muligens er jeg svaksynt: Jeg har mislyktes i letingen.

Fakkeltogjournalister

Det er nettopp dette som er utgangspunktet for debatten som går nå: At også den unge kvinnen som har blitt løftet frem av samtlige toneangivende medier som en liberal muslim, viser seg å arbeide for en islamsk stat, som vi ikke kjenner til hva innebærer i praksis.

Når HRS avdekker dette, blir så godt som hele medie-Norge ikke bare fornærmet, men særdeles sinte, som, for å nevne bare et par aviser, Aftenposten  og VG.

Jeg forstår sinnet. Media driver en form for integreringsarbeid.

Man er så fryktsom over utviklingen av islamsk ekstremisme, som man i årevis har blundet for, at man nå nær sagt frenetisk leter etter «gode forbilder».

Og når det viser seg at den ukritisk nyskapte mediestjernen kan være en fundamentalistisk talsperson for en gruppe som er tilhenger av religiøst diktatur, hopper alle fakkeltogjournalister og -redaktører rett i skyttergravene.

Er dette et håndslag for friheten og sekulære muslimer – særlig for de som har flyktet fra religiøse diktatur?

Ser det samme

Det finnes heldigvis noen som ser det samme som vi ser.

Magne Lindholm har ansvar for presseetikk og medieteori ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Han har gjort som HRS, sjekket ut hva organisasjonen som al-Hussaini er talsmann for i Oslo,  Stand4Hussain, faktisk forfekter ideologisk: «Det som står der er ikke akkurat noen hyllest til friheten», sier Lindholm, om henne han kaller Yndlingsislamisten.

Han fortsetter: «Stand 4 Hussain forsvarer flerkoneri med en påstand om at det er flere kvinner enn menn. Flerkoneri er nødvendig for å tilfredsstille kvinnenes behov. Halv arverett er en fordel for kvinner, for de skal forsørges av mannen uansett. Demokrati er de mot. Det er i strid med islamsk styresett, for samfunnet skal styres etter religiøse lover. Utroskap straffes med døden. Det er visstnok ikke så farlig, for utroskap vil forsvinne i et islamsk samfunn der ’anledningen til seksuell opphisselse eller erotikk er strengt begrenset på offentlige steder’. Fram til fredag ettermiddag 29. august forsvarte organisasjonen å hogge hendene av tyver, men det ble endret i all hast da sida ble kjent i nettdebatten. Nå heter det at hender bare skal hogges i et samfunn styrt av islamsk lov, der det islamske styresettet garanterer tyven en brukbar levestandard. Det er unektelig originalt å hevde at avhogging av hender er en del av velferdsstaten.»

Lindholm fant altså det samme som oss.

Stilles til veggs

Nå er det slik at de som leder an i det ubehagelige opplysningsarbeid, som HRS har gjort i en årrekke innen kampen for frihetsverdiene og mot religiøst mørke, gjerne er de som skal stilles til veggs og piskes løs på, noe siste ukes mediedekning landet over vitner om.

Ettersom media har tatt så grundig feil i denne og andre saker år ut og år inn, antar jeg at media vil fortsette samme linje. Å beklage feil vurderinger er ikke medias sterke side.

I dag undres jeg: Skal dere også stille Lindholm til veggs for å påpeke de samme åpenbare faktum som HRS og meg?

PS: Som Lindholm, sier også jeg: «Dette er ikke et skrekkbilde hentet fra en islamofob fantasi.»