Aftenpostens Thomas Boe Hornburg betror oss at han etter beste evne har forsøkt å sette seg inn i den engelske debatten i kjølvannet av Rotherham-skandalen. Hvis artikkelen han har skrevet om samme er betegnende for hans beste evne – ja, da spørs det om ikke han, som de fleste andre, burde forsøke å strekke seg noe lenger enn de medfødte evnene rekker.
I stedet for å ta kjensgjerningene innover seg, følger Hornburg den linjen som førte til at det omfattende og groteske misbruket av mindreårige fikk pågå i årevis – med relevante myndigheters stilltiende viten.
Hornburgs bortforklaring av realitetene er den vanlige: man sammenligner med noe annet. Denne gangen den grusomme mishandlingen og til slutt drapet på åtte år gamle Christoffer og Alvdal-saken.
– Også vi har hatt mange saker med vold og overgrep mot barn hvor vi i etterkant spør hvordan det var mulig å overse alle tegnene, forklarer Hornburg og røper med det at han ikke kan ha lest Rotherham-rapporten eller fulgt særlig godt med i den pågående debatten.
For i Rotherham og i minst 13 andre byer snakker vi ikke om tegn som ble oversett – hvilket jo antyder noe ubevisst – men om direkte varsler. Og de siste ble heller ikke oversett. Det er et faktum at flere institusjoner, byrådsmedlemmer og parlamentsmedlemmer visste om det. Labour har så langt suspendert fire daværende og nåværende lokalpolitikere fra partiet. Ofrene selv, deres foreldre, organisasjoner som Crop, sosialarbeidere, enkeltpolitikere, skoler og lærere hadde i årevis gjort oppmerksom på hva de enten hadde opplevd eller bevitnet.
Mønsteret hadde da også vært kjent av politi og sosialtjenester flere år i forveien. På grunn av gjentatte anklager om at unge britisk-pakistanske menn målbevisst så seg ut mindreårige britiske jenter for sex og prostitusjon i byen Keighley, innledet politiet og sosialtjenester en 18 måneder lang etterforskning av saken. I 2003 fikk tv-stasjonen Channel 4 fikk fatt i detaljene fra etterforskningen og laget en dokumentar – Edge of the city – som etter planen skulle sendes i 2004. Men antirasistiske grupper anklaget prompte Channel 4 for å å oppfordre til rasisme mot det britisk-pakistanske miljøet. Politiet mente på sin side at dokumentaren kunne fremprovosere raseopptøyer i byen og ba kanalen utsette programmet. TV-stasjonen følte seg presset og valgte å trekke dokumentaren fra sendeplanen.
Kan det egentlig sies stort klarere hvilke hensyn som har gjort seg gjeldende?
Ja, for så vidt kan det det og blir det; blant annet i professor Alexis Jays rapport. Der kommer flere av de som visste, men ikke grep inn, til orde og de forteller at de selv fryktet å bli stemplet som rasister eller at de følte seg presset av den institusjonen de jobbet for til å tie, enten av frykt for rasismeanklager eller av hensyn til «relasjoner mellom grupper i samfunnet». Hornburg leser imidlertid rapporten på sitt eget vis:
Slik jeg leser granskingsrapporten er det ikke grunnlag for å si at politisk korrekt frykt for å bli kalt rasist, er mer enn en av mange medvirkende faktorer.
Det slående med Rotherham er heller alt som gikk galt – samtidig.
Han presenterer oss således for Alle tilfeldige tilfeldigheters mor:
Elendig kompetanse i politi, barnevern og sosialtjeneste knyttet til overgrep mot barn. Uprofesjonell ledelse fra topp til bunn i kommunens hjelpeapparat. Middelalderske holdninger i politiet til kvinner, barn og seksualitet. Lite ressurser til etterforskning av tidkrevende overgrepssaker. Feige ledere i det pakistanske miljøet som ikke tok fatt i mistankene på egen hånd.
Du snakker om sammentreff! Alt har – tilfeldigvis – gått galt på èn gang. Hele fire institusjoner har tilfeldigvis tabbet seg ut fra A til Å. I møtet med helt identiske saker. I over 13 forskjellige byer.
Det er ikke godt å si hvilke aviser Hornburg har lest når han etter sigende har fulgt saken, men en viss pekepinn får man selvfølgelig når han skriver «det britiske ordskiftet inneholder mange stemmer. Men overgrepssaken har mest av alt har blitt en debatt om overdreven respekt for minoriteter. Den er blitt et nasjonalt oppgjør om det multikulturelle Storbritannia – dessverre» og «det har fått deler av høyresiden i Storbritannia til å benytte anledningen godt».
– Noen ganger tråkker politikere, i alle land, på ofre i store tragedier ved passe dem inn i sin politiske agenda, melder Hornburg og velger å overse den tydelige politiske agendaen som har preget saken fra start. At det kommer et oppgjør med den nå, burde ikke forbause noen, selv ikke en fast spaltist i Aftenposten.
– Er det noe vi kan lære?, spør Hornburg som følge av sin såkalte gjennomgang og svarer selv: nei.
Heldigvis ser det ut til at den britiske regjeringen er bedre utrustet til å ta det ufattelige innover seg og konfrontere realitetene på bakken. I forrige uke varslet innenriksminister Theresa May en granskning av institusjonell politisk korrekthet:
The Government is set to launch a probe into “institutionalised political correctness” in the wake of the Rotherham child abuse scandal, Theresa May has said.
The Home Secretary was responding to a report last week by Professor Alexis Jay which found that at least 1,400 children had been victims of sex abuse in Rotherham over a period of more than a decade.
The announcement came as local police said that 12 new victims had come forward in the five days since the publication of the Jay report.
The Jay Report last week detailed harrowing examples of girls from Rotherham – many of them in local authority care – who were raped, trafficked and threatened with extreme violence, and found that senior council officers, elected members and police officers were aware of the problem for years but failed to tackle it.
She said that Communities Secretary Eric Pickles was likely to launch an inquiry into Rotherham Council’s handling of criminal allegations, amid concerns that officials were unwilling to pursue the cases because of fear of offending cultural sensitivities.
“The Secretary of State for Communities and Local Government shares my concerns over the failings by Rotherham Council that have been identified,” Mrs May told MPs in the House of Commons.
“This includes the inadequate scrutiny by councillors, institutionalised political correctness, the covering up of information and the failure to take action against gross misconduct.”
Mrs May denounced the “complete dereliction of duty” of Rotherham Council and the local police over their treatment of the 1,400 children and young people in the town.
She said that “the fear of being seen as racist” over tackling the perpetators, many of whom were Asian.
Labour’s shadow Home secretary Yvette Cooper had been granted an Urgent Question on the issue after her party suspended four members in response to the scandal.
Å tråkke på ofre ved passe dem inn i sin politiske agenda er ikke noe vakkert syn, mener Hornburg. Det har han fullstendig rett i, så neste gang burde han kanskje bruke sine evner til å forklare mer og bortforklare mindre?