Vi rapporterte nettopp om overfallet her.
Politistasjonssjef Ole Hortemo oppsummerer overfallet på en tankevekkende måte:
– Volden han er utsatt for er ille i seg selv. Men sammenhengen den skjer i, gjør dette ekstra alvorlig. Saken illustrerer at det er sterke krefter i bevegelse her. Vi så lignende ting etter markeringen i Oslo også, der noen av dem som deltok opplevde ubehageligheter i ettertid. Det koster mye for dem som står opp mot ekstremismen, sier Hortemo.
Mine tanker er at støtten til IS blant norske borgere kan være langt større enn vi orker å ta innover oss. Og: sekteriske konflikter i den islamdominerte verden vil bli mer og mer synlige i vårt lille land i årene som ligger foran oss.
Ideologisk ekstremisme på dette nivået har nok befestet seg i alle større byer i Norge. Hvis man våger å se ærlig rundt seg, så ser man dem – niqabene, jihadistuniformene, sistnevnte som jeg selv har sett i min hjemby Arendal. Man kler seg ikke slik hvis man ikke har tatt et ideologisk valg.
Det forunderlige er hvordan naivismen fremdeles råder, til og med blant dem som har fremstått med tette bånd til såkalte ”muslimske miljø”. Linda Alzaghari, leder av Minotenk, visste ikke at det fantes ekstremisme i Kristiansand, sa hun selv i går. Eller mer presist: Hun sier at hun ikke ”visste at det var et ekstremistisk muslimsk miljø” i byen.
Jeg vil anta at det ikke er ”ett”, Alzaghari, men flere.
Skal Norge fortsatt sove søtt, eller skal vi våkne opp og ta innover oss at vi ideologisk antakelig er på 30-tallet.