En undersøkelse laget for organisasjonen Fritt Ord om ytringsfrihetens kår i Norge, viser at et flertall mener at ytringsfrihet må vike for andre hensyn som personvern, beskyttelse mot rasisme, trygghet fra terror og beskyttelse av religion.
– Det virker som om den norske befolkningen tenderer mot å veie andre hensyn tyngre. Det er ganske tydelig at folk er villig til å gi slipp på en del frihet – og ytringsfrihet – av hensyn til for eksempel nasjonal sikkerhet, sier Kari Steen-Johnsen, forsker og en av prosjektlederne ved Institutt for samfunnsforskning.
Da undersøkelsen også viser at det er en ganske stor konsensus om hva man kan si og ikke, reiser undersøkelsen spørsmål om hvor enkelt det egentlig er å ha avvikende meninger i Norge, kommenterer Steen-Johnsen.
I rapporten kommer det frem at syv av ti av de spurte mener rasistiske ytringer ikke bør tolereres og et flertall vil begrense ytringer som håner religion.
– Det viser seg også at folk i vår undersøkelse er mer innstilt på å beskytte muslimer enn kristnes tro, bemerker Steen-Johnsen. Sterkest er støtten til ytringsfrihet for kunstnere som mottar offentlig økonomisk støtte: Seks av ti mener staten ikke bør få sensurere dem. Halvparten av de spurte støtter den akademiske friheten til ansatte ved universiteter og høyskoler, men så mange som 30 prosent støtter ikke denne friheten.
Direktør for Fritt Ord, Knut Olav Åmås, mener resultatene tyder på at ytringsfrihet, som den mest fundamentale menneskerettigheten og grunnlaget for alle øvrige rettigheter, ikke står så sterkt i Norge som den burde, og kaller holdningen som fremkommer i rapporten for «sterkt bekymringsfull»:
– Mange er tydeligvis villige til å begrense den langt utover lovverkets grenser, og vil helst ikke se og høre for mye av det de ikke liker eller er redd for. Det er sterkt bekymringsfullt i et fritt og åpent samfunn som Norge. Som andre friheter innebærer ytringsfriheten ubehag og farer. Den spenningen må vi lære oss å leve med.
Det er generelt små forskjeller mellom majoritetesbefolkningen og minoritetsbefolkningens holdninger til ytringsfrihet. Sistnevnte er mer opptatt av vern mot rasisme og vern av religion, men støtter derimot pressens kildevern og den akademiske friheten i høyere grad enn majoritetsbefolkningen.
Den største forskjellen er mellom kjønn og alder. Menn og yngre legger høyere vekt på ytringsfrihet enn kvinner og eldre.
Rapporten som legges frem hos Fritt Ord i Oslo i dag, er den første av flere undersøkelser som tar for seg ytringsfrihetens kår i Norge. En slik helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens vilkår i Norge har ikke blitt gjort siden Ytringsfrihetskommisjonen avla sin rapport i 1999. Siden den gang har hendelser som terroristangrepet i USA 11. september, 22. juli-terroren og debatten om Muhammed-karikaturene vært med på å endre ytringsfrihetens vilkår.