Jeg lette etter en helt annen artikkel, da jeg så denne som er fra 2010 og bråket rundt Mohyeldeen Mohammad, som truet Norge med et 11.september på Universitetsplassen i Oslo.
Johansen sa da han ble valgt som byrådskandidat at han er stolt over at Oslo vokser raskest av alle amdre byer i Europa. Vi var nok mange som kvakk over disse ordene, som vitner om at Johansen (i alle fall utad) ikke tar innover seg segregeringen, verdiforringelsen, og den økonomiske nedgangen til hovedstaden grunnet den nevnte innvandringen. Oslo Ap, Oslo og Norge hadde vært langt mer tjent med Libe Rieber-Mohn som kandidat, som viste som statssekretær på feltet at hun tilhører den fornuftige og realistiske fløyen i Ap.
Slik begrunner Johansen ”ord og dialog”:
– Jeg synes det er verdt å minne om at vi faktisk hadde en totalitær, radikal bevegelse i Norge på 70-tallet, som gikk inn for væpnet revolusjon. Den greide vi å bekjempe med ord, debatt og fri meningsutveksling, slik det skal være i et demokrati. På samme måte skal vi bekjempe ekstrem islamisme, sier han.
Johansen har så langt fått det som han vil. Ny regjerings handlingsplan var kun en forsiktig startpakke.
Så vidt meg bekjent, utgjorde ikke AKP en terrortrussel mot norske interesser og tilfeldige nordmenn i private hjem eller i det offentlige rommet. Ei heller fikk de draps- og torturtrening i andre land.
Det kan også være verdt å minne Johansen på at PST sier de har prøvd å stanse jihadister på vei ut av Norge på Gardermoen, men at de ikke har lyktes. De unge er terroroverbeviste.
Slike naive (eller kyniske?) utspill, rett og slett skremmer meg.