Det er vanskelig å tolke det annerledes etter at Linda Alzaghari gikk ut i nettinnlegg i Aftenposten i går: Alzaghari har røpet hemmeligheter fra innsiden av diverse miljø, hun har sveket ”ummahen”. Dette i henhold til tankeuniverset til Karima Solberg.
Nå er det slik at Karima Solberg ikke er hvem som helst. Hun har vært en av de fremste konvertittene i en årrekke. Solberg har også gjennom mange år vært et aktivt medlem av Brorskapsmoskeen Rabita, ledet av Basim Ghozlan, samme moské som Alzaghari, så langt jeg har forstått, har sin tilhørighet.
Når nå Alzaghari har vedgått at hennes tro på reform og dialog med krefter som ikke respekterer menneskerettighetene var en feilvurdering, at hun som oss ønsker en verdimessig kartlegging av moskeer med tanke på statsstøtte, og at hun forteller om et lukket nettforum der unge niqabkledde kvinner støtter IS, er det verdifull informasjon for debatten videre om vår tids verdikamp.
Men Karima Solberg er i harnisk på Facebook-siden til Alzaghari. Hun skriver:
Det som var lavmål med kronikken var jo å bruke private opplevelser som begrunnelse i en større diskurs. Jeg har observert at Linda i lukkede fora gjentatte ganger fisker etter folks standpunkt i forhold til PU og IS. Man gir seg ut for å være en pålitelig troverdig søster for senere å bruke info politisk. Hun har nå mistet all troverdighet på hjemmebane og det vil være hennes største tap om hun fortsatt ønsker å være en del av det muslimske miljøet i Norge. Folk betraktet henne som en løgner, hykler og forræder. Det vil ta lang tid for henne å bygge opp ny troverdighet. Først var det islamnett, så PU, IS, IRN, SC, Tawfiq og moskeene. Ja hvis alle muslimske grupper er mistenkelige aktører i hennes retorikk hvem skal man da kunne stole på og inngå samarbeid med når det kommer til å bekjempe ekstremisne. Mener hun at løpet er kjørt så nå må staten slå hardt ned på alle med økt kontroll og strengere lovgivning?
Solberg behandler nå Alzaghari som en forræder, fordi Alzaghari deler informasjon fra diverse fora og opplevelser i ulike miljø. Så mye for åpenhet. Så mye for sannhetssøken.
Samtlige konkrete aktører som Solberg lister opp, Islam Net, Profetens Ummah, Den islamske staten, Islamsk Råd, Sisters Corner (frontgruppen for niqabkledde i Norge), og trossamfunnet Tawfiiq islamsk senter, har fremstått åpent med verdier som er i full kollisjon med hva Alzaghari nå etterlyser: grunnleggende respekt for menneskerettigheter og et åpent demokrati.
Det ble altså for drøy kost for den troende Solberg. Uenighet tåles ikke. Rekkene skal stå på stramt geledd. Muslimer skal være en homogen masse, i Solbergs optikk.
Vi som har forfektet at det finnes et bredt spekter av muslimer, ja, at man finner ”alt” hvis man leter, har blitt frosset ut av de gode islamske selskapene. For det finnes kun én islam i deres verden, den som følger oppskriften i koranen og hadith til punkt og prikke, ikke sant Solberg?
Er denne strenge gruppeholdningen, nær sagt tankepolitiadferden til Solberg, en sentral årsak til at så mange unge muslimer ikke våger å utfordre den frie tanken, at de så ofte mangler evnen til kritisk sans?
Er man uenig er man straks ”Forræderen”? I så fall en meget effektiv hersketeknikk.