I følge FN er minst 300 yazidikvinner tatt til slaver av IS. Man klarer knapt å forestille seg hva kvinnene og deres barn går gjennom av et helvete på denne jord.
Yazidiene følger en preislamsk tro med islett av kristendom, jødedom, zoroastrisme, også inspirert av sufisme. De er monoteister, men tror at Gud satte syv betrodde erkeengler til å ta seg kloden. For IS legitimerer dette slaveri av yazidikvinner og deres barn. FN estimerer at 300 yazidikvinner er tatt til slaver av IS. NÅ har IS lagt ut en fire siders teologisk rettferdiggjøring for hvorfor de har Allah og boken på sin side, som har fått denne tittelen: The Revival of Slavery Before the Hour.
Den anonyme forfatteren, forklarer at yazidienes tro avviker fra sannheten, og de kan derfor ikke defineres som monoteister, slik kristne og jøder kan. Derfor kan de heller ikke oppnå dhimmistatus slik de såkalte ”bokfolkene” (kristne og jøder), kan under islams herredømme. Forfatteren skriver at han lener seg på majoriteten av lærde innen islam når han definerer yazidiene som polyteister. Som polyteister kan de derfor ikke pålegges å betale en særskilt skatt til det muslimske herredømmet, såkalt jizya som omtales som en ”beskyttelsesskatt” (ja, man kan få assosiasjoner til både mafia og Hells Angels, med flere).
Som polyteister mener de lærde at kvinnene kan gjøres til slaver. Dette er en form for ”privilegium”, for eksempelvis en muslimsk kvinne som faller fra troen, kan ikke tas til slave. Hun gis følgende valg: angre og vende tilbake til troen, eller hun skal drepes.
Etter erobringene av kurdiske områder i Irak (yazidiene er en etnisk kurdisk gruppe), fikk IS-soldatene dele kvinnene seg imellom som krigsutbytte, i tråd med islamstifteren Muhammeds tradisjon. Etter denne tradisjonen skal også en femtedel av krigsutbyttet, her altså kvinner, gå til statens ledere.
Daniel Pipes skriver:
The Islamic State has thus applied classic Islamic doctrine concerning war booty.
Vi kjenner to liknende tilfeller i nyere tid: slaveri av jenter og kvinner i Nigeria og Filippinene.
This large-scale enslavement of mushrik [polytheist] families is probably the first since the abandonment of this Sharī’ah law. The only other known case – albeit much smaller – is that of the enslavement of Christian women and children in the Philippines and Nigeria by the mujāhidīn there.
The above passage refers to the Abu Sayyaf Group in the Philippines and to Boko Haram in Nigeria.
Videre kan nå krigsutbyttet selges, på linje med hvordan Muhammed forholdt seg til menneskelig krigsbytte. Reglene sier eksempelvis at det er forbudt å skille en mor fra småbarn, forklarer den anonyme forfatteren, og understreker at IS følger boken, derfor benyttes termen ”selge”. Vi får vite at mange yazidikvinner og barn under IS-slaveri har omfavnet islam, og praktiserer den nye troen med ”dyp oppriktighet” etter å ha forlatt det ”polyteistiske mørket”.
Forfatteren konkluderer med tre hadith, som bekrefter hvor effektivt slaveri fungerer for å oppnå omvendelse til islam, og dermed tilgang til en plass i paradis. Slaveriet tjener altså både de styrende muslimene (får flere medlemmer, ummah ekspanderer), og slaven som får tilgang til en plass i himmelen.
Det arabiserte engelske IS-skrivet, vitner om at IS i alle livets aspekter går tilbake til islams vugge og førmoderne tid. Drømmen er å etablere et universelt kalifat, en kopi av Muhammeds æra som militær, juridisk, politisk og religiøs leder. Koranens grusomme pålegg om henrettelser og slaveri, som er i full kollisjon med alt en human modernitet står for, omsluttes derfor fullt og helt.
Hvor det hele ender, er ikke godt å si i dag. Til tross for at vestlige aktører bomber IS’ militære rekker, ekspanderer de kontinuerlig og har nå nådd utkanten av Bagdad Hva gjelder sympati i Europa, er ikke det godt å si. Men det er foruroligende signaler fra Danmark når sunniledere i dusinvis moskeer ikke vil uttale seg om de støtter IS eller ei. Så langt er det altså ingen grunn til å være optimist, verken på vegne av IS-dominerte områder og omland, ei heller Europa, særlig de mange unge som bekjenner seg til islam.
(Hadde det ikke vært interessant om norske journalister tok på seg joggeskoene og gikk på våre moskeers talspersoner, med mikrofon, slik at publikum, du og jeg, fikk innsyn i verditilstanden under kuplene?)