Klassekampen 11.oktober 2014 (ikke på nettet).
Lukker øynene for radikal islam
Et av de store spørsmålene i vår nye IS-tid, er hvorfor ansvarlige politikere har oversett utviklingen av islamsk ekstremisme, slik Hadia Tajik (Ap) nå innrømmer. Denne forseelsen kan gjøre ubotelig skade på samfunnet i årtier. Kan vi forvente en forklaring, ikke minst fra forrige regjerings ledelse: Hvorfor hørte man verken på sikkerhetstjenesten eller lyttet til varslere?
La oss først minnes denne seansen i Tajiks parti i 2009: PST hadde lenge advart om fremveksten av ekstreme islamske krefter. Daværende partisekretær Martin Kolberg, slo til i beste sendetid i NRK: Han ville at Ap skulle ”knuse radikal islam”, et ukontroversielt utspill, for hvem andre enn de ekstreme selv vil ikke at det skal skje? Men den gang ei. Kjeften kom sporenstreks fra ikke minst daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre: ”Radikal islam er ikke et problem Norge i dag,” protesterte han. Støre satte seg altså over PSTs trusselvurderinger de forutgående årene, inkludert informasjon Regjeringen også fikk av PST i lukkede fora. Hvorfor gjorde han dette?
Støres uttalelse kan vanskelig handle om uvitenhet. Hvis uvitenhet likevel skulle vise seg å være riktig svar, er uttalelsen vel så skandaløs, for da innrømmet han å ha snorket tungt i timen.
Eksempelvis også fordi HRS har påvist år ut og år inn ekstremismen som har vokst frem ved universitetene våre, først gjennom Muslimsk studentsamfunn (MSS) og Pakistansk studentsamfunn (PSS) ved UiO. Som da Bushra Ishaq var leder av MSS og ingen andre enn den beryktede Zakir Naik ble fremmet som idol, en mann som nektes innreise i en rekke vestlige land for å beskytte borgerne mot å bikke ideologisk. Under Ishaq inviterte MSS også foredragsholderen, norskpakistaneren og imamen Zulqarnain Sakandar Madni (2006), titulert som ”bror”. Madni vil kopiere Muhammeds islamske ørkenstat. Samme forhold påviste vi i PSS. Fremming av ekstremislam av UiO-studenter fortsetter inn i vår tid.
Likeledes er moskeene et dystert kapittel, oftest med tette bånd til regimer vi liker å mislike, ja, endog sponses moskébygg på norsk jord av sistnevnte (som Tauheed, Iran). Selvsagt forventes det ideologisk tilbakebetaling. Men Tadjik og co reagerer ikke når den ene terroristen etter den andre jihadisten som reiser til Midtøsten har hatt tilhold i den fremste moskeen i Norge for konvertitter, ledet av Brorskapssympatisøren Basim Ghozlan i Rabitamoskeen. Som han som er svartelistet av FNs sikkerhetsråd, Anders Cameroon Østenvig Dale. Eller selvmordsbomberen Abu Ayub Nordmannen, tilnavn gitt ham av IS, som drepte åtte i Bagdad i sommer. Verre er saken om Hassan Abdi Dhuhulow som var aktiv i massakren av 67 mennesker i Nairobi. I tillegg kommer et betydelig (ukjent) antall som har dratt i jihad.
Tajik eller justisminister Anders Anundsen vil ikke ta i det overnevnte. Ei heller vil de stoppe foreldre fra å sende barna på madrassaer drevet av Al-Shabab eller Taliban. Det er foreldrenes ”rettighet”, må vite. Likeledes skal koranskoler i Norge beskyttes mot innsyn. At barna der kan bli utsatt for ideologisk indoktrinering, holdes i det politiske mørket. Moskeene tvangsputter de i samme i svarte burka – politikerne vil ikke ta i dem. Moskeene er fredet, akkurat som hatpredikantene, akkurat som koranskolene. Fredet er også «IS-uniformen» i gatene våre, niqaben, i motsetning til naziuniformer. (IS har påbudt niqab.)
Det rekrutteres over hele landet, sier PST. En av rekruttene, fra Halden, tok rundt åtte med seg i døden i Somalia i mars i år. Også han var godt integrert i moskeen i grensebyen vår, et forbilde faktisk.
Jeg undres: Er det slik at Tajik, Anundsen og andre politikere, er redde for opptøyer og vold i våre gater hvis de griper fatt i jordsmonnet som skaper ideologisk kortslutning? Ville dere blundet hvis norske kirker ble reist med økonomisk støtte fra kristne diktatur, som krevde fri propagandatilgang, som igjen skapte kristne krigere og drapsmenn? Ville dere fredet uniformene deres i våre gater? Ville dere snudd ryggen til ”søndagsskolene” for barna deres?
Hvis det er der hunden ligger begravd, velkommen til en betydelig mer ekstremt Norge om 10 år.
Kanskje på tide å lytte til Theodore Roosevelts ”Tapt terreng kan gjenvinnes, men ikke tapt tid»?