Jeg har lest artikkelen og materiale knyttet til undersøkelsen flere ganger. Igjen mener jeg å oppdage at myndighetene ikke anstrenger seg for å prøve å finne ut hvor overgrepet fant sted: var det på de britiske øyene, et annet europeisk land, opprinnelseslandet eller i nærområdene der? Dette er jo avgjørende informasjon for å kunne både straffeforfølge praksisen og beskytte jenter bedre mot overgrepet. Jeg savner også at vi får informasjon om alder, og for hvor lenge siden overgrepet de får behandling for skjedde. Kommer det inn små jenter med akutte blødninger, altså at overgrepet nettopp har skjedd? Ville ikke det være avgjørende informasjon for politiet også, så de kan straffeforfølge omskjærere?
Uansett; tallene er sjokkerende, og det er på høy tid at dette registreres. Igjen; mer detaljert registrering kan ikke være brudd på personvernloven, slik jeg ser det.
Vi trenger slik nasjonal registrering også i Norge. Dette burde være en oppgave på bordet til våre ledende helsepolitikere. (Oppgaven burde selvsagt vært løst allerede av tidligere regjeringer.) Vi vet svært lite om utbredelse i Norge, vi kan kun gjette oss frem gjennom kunnskap, erfaring og forståelse, som blir hypoteser. Dette er uholdbart med tanke på det svært alvorlige, irreversible overgrepet.
Av 160 engelske akuttsykehus, rapporterte hele 125 om avdekkede lemlestelser i løpet av forrige måned.
I rapporten til Frps Bærekraftutvalg jobbet HRS frem nye tanker for hvordan forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Et sentralt moment her er at dagens lovverk ikke ser ut til å fungere. Selv om det avdekkes at norskfødte jenter er blitt lemlestet, har det ikke fått straffemessige konsekvenser for foreldrene/foresatte. Utvalget foreslo derfor at foreldre skal ansvarliggjøres for ikke å beskytte barna mot en praksis de kjenner godt til. Utvalget skrev:
Det (er) eksempelvis helt umulig å se for seg at norske foreldre som åpenbart medvirker til eller ikke klarer å beskytte barnet sitt mot kroppslig rituell lemlestelse/legemsbeskadigelse, ville sluppet straffeforfølgelse. Men det er nettopp slik rettsstaten opererer overfor foreldre med bakgrunn fra et annet kontinent, til tross for at det irreversible overgrepet utføres på fullstendig vergeløse spedbarn og småbarn.
(…)
Konsekvensene av dagens lovverk kan etter vår forståelse således summeres slik: sørg for å lemleste barnet ditt så ungt som mulig (før barnet kan «sladre», altså har utviklet språk), aller helst i utlandet, og du risikerer ingen rettslig forfølgelse om det oppdages på et senere tidspunkt.
Bærekraftutvalget vil derfor at allerede eksisterende lov om legemsbeskadigelse skal brukes overfor kjønnslemlestelse. I tillegg foreslås ny lovgivning, en anmeldelsesplikt av oppdaget legemsbeskadigelse, som også handler om at barnet skal sikres medisinsk oppfølging:
Følgende er helt avgjørende for det nye tankesettet som Fremskrittspartiets Bærekraftutvalg etterlyser: det ligger i sakens natur at foreldre/foresatte kjenner til at legemsbeskadigelsen er gjort. Man ser med det blotte øye legemsbeskadigelsen når man steller spedbarnet eller det lille barnet hvis man snakker om de vanligste, tradisjonelle typene lemlestelse. (…). Sårene fører også til blødninger, og sårene skal dessuten gro og barnets hygiene kan ikke ivaretas som normalt under helingsprosessen. Når barnet er gammelt nok til å ivareta egen hygiene, som aldersmessig vil variere noe fra familie til familie og fra kultur til kultur, har det også språk. Å utsette barnet da for en slik alvorlig rituell legemsbeskadigelse vil utløse så kraftige smertereaksjoner og ettervirkninger i form av psykiske og fysiske smerter, at det vil være umulig for foreldre/foresatte ikke å forstå at barnet er skadet hvis overgrepet skulle ha vært gjort bak ryggen deres. Barnet vil selvsagt formidle i klartekst at «noen» har påført det smerter og skader.
Når Fremskrittspartiets Bærekraftutvalg vil innføre anmeldelsesplikt for foreldre, med øvre strafferamme på seks år, skal også foreldre/foresatte som bryter loven kunne straffes med omsorgsovertakelse. Vi forutsetter også nødvendige endringer av retningslinjer/forskrifter/lovverk slik at helsepersonell og andre som avdekker kjønnslemlestelse pålegges anmeldelsesplikt til politiet.
Dette var nye tanker i Norge i fjor. Se her hva David Cameron sa på en konferanse i sommer, ifølge artikkelen hos BBC:
In a conference later that month, Prime Minister David Cameron announced that parents, in England and Wales, would face prosecution if they failed to stop their daughters undergoing FGM.
Begynner Europa å nærme seg et tankesett som kan fungere beskyttende overfor den raskest voksende jentebarnegruppen på kontinentet?