24 prosent av befolkningen sier at ”(indvandrere) udgør den største trussel mod Danmark i fremtiden”, i en undersøkelse som analysebyrået YouGov har foretatt for Søndagsavisen. Valget stod mellom innvandrere, klimaforandringer, konkurranseevne og terrorisme. Hvordan resten av stemmene fordelte seg kommer ikke frem, skriver Den korte avis.
Søndagsavisen intervjuet Torben Tranæs, forskningssjef hos Rockwool Fonden, om innvandrere virkelig er en trussel?
”De udgør i hvert fald en kæmpe stor udfordring. Hvis ikke indvandringsmønstret eller integrationen ændrer sig markant, bliver det meget svært at bevare et skattefinansieret velfærdssamfund, som vi kender det i dag,” siger Torben Tranæs til Søndagsavisen.
Det var Torben Tranæs, som først på året var med til at udgive den rapport, der fastslog, at ikke-vestlige indvandrere alene i år vil koste det det danske samfund 16,6 milliarder kroner.
Syrere er den desidert største gruppen asylsøkere. Men man ser en klar økning blant statsløse også. Totalt i år har 768 statsløse søkt asyl. Somaliere er også en stor innnvandrergruppe nå under den sosialdemokratiskledede regjeringen. Hittil i år har 580 somaliere søkt asyl, mens per 30.september hadde 729 somaliere fått innvilget familieinnvandring.
Erfaringsmæssigt er begge grupper svære at integrere. Således var kun 28 procent af somaliere i alderen 18 – 64 år ifølge Danmarks Statisk i beskæftigelse ved udgangen af 2012, hvor i alt 18.351 somaliere havde ophold i Danmark.
Legg merke til at vi i Norge har en somalisk befolkning på det doble av hva Danmark har, over 36 000 personer, som er den største ikke-vestlige gruppen i dagens Norge.
Menneskesmuglere har fått øynene opp for Eritrea, det vil si personer som sier de kommer fra Eritrea og søker asyl i Danmark. I januar søkte syv fra Eritrea asyl. I september ble det levert inn hele 483 asylsøknader med påstand om at man er fra Eritrea.
I august besluttede regeringen at sætte asylbehandlingen af asylansøgere fra det nordøstafrikanske land midlertidigt i bero, da der er mistanke om, at asylansøgerne i virkeligheden kommer fra andre lande end Eritrea.
Udlændingestyrelsen har nu sendt en delegation til landet for at undersøge forholdene.
”Vores oplysninger peger på, at en række ansøgere kan være fra andre lande end Eritrea, og yderligere oplysninger er nødvendige for en nærmere afklaring,” siger kontorchef i Udlændingestyrelsen,” Jacob Dam Glynstrup, til Berlingske.
Grunnet regjeringens lempelser i innvandringspolitikken, har 4 221 asylsøkere hittil i år fått opphold (til og med 1.oktober), mens det i hele 2011 under forrige regjering ble gitt 2 249 oppholdstillatelser til asylanter.
Den økende asylinnvandringen legger press på kommunenes økonomi, les sosialbudsjett og offentlige tilbud (helse, skole, bolig). Det er dette Tranæs har i tankene når han peker på at velferdssamfunnet ikke vil bli gjenkjennelig hvis asylinnvandringen fortsetter på et høyt nivå. I tillegg utløser som kjent asylinnvandring en kjedeinnvandring: familie hentes hit. Som vi skrev om tidligere i år: Maryam fra Somalia kom alene fra bolig i Etiopia til Norge som asylsøker i 2012. Hun fikk raskt opphold, men ingen kommune takket ja til å bosette henne. Grunnen var åpenbar: I Etiopia ventet en ektemann og seks barn på familiegjenforening med den muslimske kvinnen som alene tok seg til Norge mens ektemannen passet på barna. (Litt snodig, sånn kulturelt?)
Danmark er blitt særlig attraktivt grunnet kort saksbehandlingstid av familiegjenforeningssaker (dette er jo informasjon som menneskesmuglere lever av å ha på blokka når menyen serveres nyankomne til det europeiske kontinentet, som Italia, og ferden planlegges videre nordover). Således har så mange som 2 307 syrere årets første ni måneder fått vandre inn til asylsøkere med opphold, mot bare 647 i hele 2013.
Kommunernes Landforening (KL) slår nå alarm, og krever at asyl- og familiegjenforeningssituasjonen reflekteres i kommende statsbudsjett. Med henvisning kun til den syriske gruppen, sier KL at denne innvandringen ”får betydning for kommunenes og Danmarks økonomi langt inn i fremtiden”. Formann Martin Damm ber om at det legges et realistisk politisk bilde på bordet. Kommune-Danmark står overfor en ”megaoppgave som fundamentalt endrer vilkårene for våre politiske prioriteringer i de kommende årene”, sier Damm.
Ja, nettopp dette har vært en kjepphest for HRS når vi har laget rapporter om den demografiske og økonomiske utviklingen knyttet til innvandringen: politikerne må ha fakta på bordet for å kunne planlegge og prioritere inn i fremtiden.
Kommunerne kører allerede på kapacitetsgrænsen, så vi er blandt andet nødt til at tænke ud af boksen i forhold til løsningen af boligsituationen, når der kommer titusindvis af nye flygtninge, som ingen havde forventet eller planlagt med.”
Lille Danmark og lille Norge redder verdens millioner av fattige, garantert. Prislappen? Nedbygd velferdsstat og sosial nød og uro. Det var det vel verdt, eller hva sier alle de gode på Stortinget?
Det er bare å spare som pokker til pensjonstiden og håpe at en ikke lever så lenge at en blir pleietrengende. Det er i alle fall slik jeg tenker og har tenkt i ganske mange år nå. Det er lov å oppleve seg bedratt av den herskende politiske klassen.