Bergesenstiftelsens valg om å gi Faten Al-Mahdi Hussaini pris for fremragende samfunnsinnsats, tror jeg stiftelsens medlemmer har opplevd som en durabelig blåmandag. De trodde nok de gjorde noe fortjenstfullt – i det multikulturelle samfunnet og integreringens navn. Derfor valgte de antakelig å overse den prangende hijaben på den unge kvinnens hode. Man later altså som om hijab kan være synonymt med frihetsverdiene våre. Etter hvert som mer og mer informasjon av lite hyggelig art er lagt på bordet om Al-Hussainis ideologi, ser prisen ut til å ha blitt redusert til ”et håp om endringens pris”. At ytterligere kompromitterende opplysninger kom på bordet i går, som en beskyldning (igjen) om at Israel står bak IS vil jeg anta får sentrale i Bergesenstiftelsen til å vri seg en smule. De toneangivende mediene som omfavnet Al-Hussaini i nesegrus beundring, kjører vanlig strategi: man snur ryggen til og later som om fremkommet informasjon ikke eksisterer. For å innrømme eller problematisere tidligere standpunkt, se det stikker dypt for de høye herrer og damer i de statsstøttede redaksjonene.
Jeg stusset da jeg registrerte første angrep fra Thee Yezen al-Obaidee på Al-Hussaini i Klassekampen. Hans ytre er klassisk islamistisk, med en neve langt skjegg og bønnelue. Helt i stil med Islam Net og andre klassiske sunniislamister. Jeg tenkte umiddelbart: når du ”uniformerer” deg – som også Al-Hussaini – ja, da går du vel for klassisk sunniislamisme.
Men i Klassekampen fremsto han i såkalt ”moderat” språkdrakt. Han fortalte om drapstrusler fra sjiamuslimer i Al-Hussainis miljø, at demonstrasjonen ble brukt av nasjonalt fjernsyn i Irak som propaganda: det var en 100 prosent sjiademonstrasjon mot IS-sunniene, het det, og al-Obaidee var kritisk til Al-Hussaini fordi hun ikke gjorde noe for å korrigere dette falske bildet. Han fortalte også at blant andre han var en av hovedinitiativtakerne til demonstrasjonen. Like etter dette fikk jeg en melding fra en Facebook-venn som skrøt av al-Obaidee som en helstøpt, kjekk kar. Greit, jeg får gi ham en sjanse, tenkte jeg, og da jeg så ham under prisutdelingen til Bergesenstiftelsen, gikk jeg umiddelbart bort til ham og håndhilste. Han var hyggelig og givende, roste HRS’ arbeid med mer. Det var dessverre ikke anledning til noen nærmere samtale, men vi var enige om at vi måtte snakkes nærmere en annen gang.
Da al-Obaidee i går gikk ut med ny informasjon av lite hyggelig karakter om Al-Hussaini, sjekket jeg Facebook-siden hans. Det var nedslående, og det var oppklarende. Man skal definitivt stole på det man ser, enten det er skjegg, hijab eller annet i den kategorien. For hvem er det som er al-Obaidees favoritter. Jo, her trykkes det liker på noen av de verste ideologiske fanebærerne for klassisk shariastyrt samfunn, som Bilal Philips, uønsket som gjest av flere vestlige land. Islam Net kjenner også våre lesere godt til, det samme formoder jeg gjelder Zakir Naik, også han med diverse innreiseforbud til vestlige land fordi han sprer hatbudskap. (Hvem de ulike arabiske sjeikene som han fremhever er, har jeg ikke tatt tiden til å sjekke ut.)
Al-Obaidee har tydelig etterlyst at først når sjiamuslimer demonstrerer mot sjiaterror, ja, da har de gjort jobben sin på en troverdig måte, slik han som sunnimuslim gjorde under demonstrasjonen mot IS.
I går fortalte al-Obaidee at Al-Hussaini under en samtale med ham har uttrykt støtte til shiamilitsen Ashab Ahl al-Haq. I den nye videoen som ble publisert parallelt, kan man også se et vaiende rødt flagg, identisk med det som blir brukt av flere shiamilitser i Irak, altså i samme gate som det svarte jihadflagget IS bruker.
Hvor leder dette hen? At det vi i HRS påpekte rett etter demonstrasjonen 25.august ser ut til å stemme. Når en al-Obaidee eller Al-Hussaini sier de tar et oppgjør med ekstremisme, er denne ekstremismen ikke av ideologisk karakter. De tar avstand fra terror som IS utfører. De ser dog ut til å ønske seg det samme samfunnet IS kjemper for, et samfunn styrt av islamsk lov. Konflikten dem imellom fremstår som typisk sekterisk, en 1400 år lang og pågående krig.
Krefter som vil avvikle Stortinget var det Erna Solberg etter all sannsynlighet stod foran Stortinget sammen med 25.august 2014. Noen og enhver bør gå i seg selv neste gang det snakkes om menneskerettigheter og demokrati fra islams rekker og ta en realitetssjekk?
Lars Gule er ute i Klassekampen i dag og oppfordrer lærerne til sivil ulydighet og boikotte pålegget om at rundt 50 prosent av KRLE-faget skal handle om kristendommen. Gule vil ha langt mer islam inn i faget. Hvorfor? For å ”gjøre minoritetsungdom trygge på sin muslimske identitet ved å gi dem solide kunnskaper om egen religion. – Det vil hindre utvikling av ekstreme og voldelige islamtolkninger, og er i tråd med regjeringens handlingsplan mot radikalisering, sier Gule.
Jeg tror at er det noe de unge trenger, så er det langt mindre islam og langt mer om menneskerettigheter, etikk, demokratibygging, og gjerne en stor dose filosofi, slik at de kan få en norsk identitet i front.
Etterord lørdag 15/11: Nesten samtidig med at jeg skrev denne artikkelen i går, ser det ut til at Thee Yezen al-Obaide var på vei til Erna Soilberg for møte, det vil si statsministerens kontor, der statssekretær Laila Bokhari holder til. Bokhari er som kjent tett på Faten Mahdi Al-Hussaini. Hva er det som foregår i Regjeringen? 1 400-årskrigen på innsiden av Regjeringen?
