Statistikk

Arbeidsledigheten øker

Nye tall fra SSB forteller at arbeidsledigheten øker, spesielt blant innvandrere. Men igjen presenterer SSB statistikk som bidrar til å underkommunisere de faktiske forhold.

La oss bare kort ta de nye tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det heter at arbeidsledighetsprosenten blant innvandrere gikk opp fra 7,0 prosent i august 2013 til 7,2 prosent i august 2014. I samme periode økte ledigheten i den øvrige befolkningen fra 2,0 til 2,2 prosent.

I tall snakker vi om ca. 78 900 personer registrert som helt ledige i 3. kvartal 2014. Av disse var cirka 28 800 innvandrere, som da utgjør 36,5 prosent av de helt ledige totalt.

I absolutte tall økte antallet registrerte helt ledige totalt med 5 400. Blant innvandrere økte antall helt ledige med 2 350, hvilket tilsier at innvandrere sto for 43,5 prosent av veksten i registrert ledighet fra august 2013 til august 2014. Av disse igjen var 1 450, altså nesten 62 prosent, fra EU-landene i Øst-Europa, og flest menn.

Så må vi se på definisjonene. Definisjonen på «helt ledige» er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må disse personene ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene (merk så at sysselsatte defineres som personer som utførte minst 1 times inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid). Deltakere på arbeidsmarkedstiltak regnes ikke som registrert ledige. Videre bygger tallene for arbeidsledige på NAVs register over helt arbeidsledige og er beregnet i prosent av arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og registrerte ledige). Det er derfor også interessant å se disse tallene i sammenheng med hvem som mottar ulike velferdsordninger.

SSBs statistikk om innvandrernes sysselsettingsgrad er en av SSBs mest sentrale statistikker for å belyse innvandrernes integrering i det norske samfunnet. De rause skandinaviske velferdsstatene er finansielt avhengig av en høy grad av sysselsetting, både blant kvinner og menn, for at forholdet mellom skatteinntekter og offentlige utgifter skal gå i balanse. I tillegg er arbeidslivet samfunnets kanskje viktigste integreringsarena, når vi snakker om voksne (over skolealder). Dette illustreres blant annet av at fattigdom blant innvandrerhusholdninger i Norge i stor grad er knyttet til at de voksne i husholdningen er utenfor arbeidslivet og i stedet er mottakere av ulike trygdeordninger. Arbeidets betydning kan også illustreres av at 80-90 prosent av vår realformue er knyttet til vår arbeidskraft. Dette betyr at skal innvandring være økonomisk bærekraftig for samfunnet bør innvandrere ha en sysselsetting på nivå med den øvrige befolkningen.

Det er derfor av betydning at statistikken er så presis som mulig slik at myndighetene og andre kan sette inn så målrettede tiltak som mulig. Men igjen gjør SSB det som de har fått kritikk av før, og som de også har innrømmet er berettiget kritikk, de presenterer statistikken i aldersspennet 15-74 år. Etter vår vurdering er denne aldersgruppen så vid at den kun gir begrenset informasjon, ikke minst fordi den omfatter mange aldersgrupper hvor langt over halvparten er utenfor arbeidslivet. For eksempel blant personer under 18 år er under halvparten registrert som sysselsatt, fordi de fleste er elever i videregående skoler. Det samme gjelder personer over 61 år, som ofte er pensjonister.

Faksimile fra Aftenposten november 2012

Faksimile fra Aftenposten november 2012

For å vise hvor stor andel av innvandrerne som er i arbeid (sammenliknet med den øvrige befolkningen) ville det ha vært mer informativt dersom SSB hadde publisert relevante alderskategorier for de aldersgruppene som har største sysselsettingsgrad, som for eksempel aldersgruppene 25-39 år, 40-54 år, 55-66 år, eller aller helst sysselsatte etter ettårig alder. Jamfør også at nettopp disse aldersgruppene publiserer SSB i sin generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk, ja, her publiserer SSB til og med tall for sysselsatte etter ettårige aldersgrupper.

Samtidig er det vår oppfatning at det ville ha vært særlig relevant å publisere tall for sysselsatte etter ettårige aldersgrupper i SSBs sysselsettingsstatistikk for innvandrere, fordi innvandrerbefolkningen i Norge er langt yngre enn den øvrige befolkningen. Videre er sysselsettingen generelt høyere i de yngre aldersgruppene enn i de eldre. SSBs publisering av sysselsettingsstatistikk for innvandrere i aldersgruppen 15-74 år bidrar dermed til å underkommunisere de faktiske forskjellene i sysselsettingsnivå mellom innvandrere og øvrig befolkning.

Men selv om SSB igjen velger aldersgruppen 15-74 år, konkluderer de med at det er store forskjeller mellom innvandrergruppene. Merk så at forskjellene er større enn hva SSBs tall gir inntrykk av (som vi så nærmere på i vår rapport om sysselsetting fra 2012), noe regjeringen, og spesielt finansminister Siv Jensen bør merke seg, og etterlyse et mer nyansert bilde fra SSB.

Store forskjeller

SSB påpeker altså at det er store forskjeller i ledighetsprosenten mellom de forskjellige innvandrergruppene, samtidig med at endringene fra 2013 til 2014 i prosentandelen ledige var nokså små (under 1 prosentpoeng for alle grupper).

Mest interessant er derfor den store forskjellen i ledighet mellom gruppene. Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania, Vest-Europa og Norden hadde en registrert ledighet på henholdsvis 3,6, 3,3 og 3,0 prosent. Høyest registrert ledighet er det blant innvandrere fra Afrika (14,1 prosent) og Asia (8,5 prosent). Tett på følger innvandrere fra Latin-Amerika (7,7 prosent) og østeuropeere (både i og utenfor EU) med rundt 7,5 prosent.

Som tidligere har også innvandrerkvinner høyere ledighet enn innvandrermenn. Kvinnene hadde en ledighet på i alt 8,0 prosent (i befolkningen ellers på 2,1 prosent for kvinnene). Innvandrermenn hadde i alt en ledighet på 6,6 prosent (2,2 prosent blant menn i øvrig befolkning).

Når det gjelder fylker hadde fem av fylkene nedgang i arbeidsledighet blant innvandrere (størst nedgang i Oppland og Aust-Agder, begge ned 0,6 prosentpoeng), mens for 10 fylker var det en økning (stør økning i Buskerud og Telemark, begge opp 0,8 prosentpoeng). Det gir at for fire av fylkene var det ingen endring. For alle fylkene var arbeidsledigheten størst blant innvandrere fra landgruppe 2 (Øst-Europa utenom EU, Asia, inkl.Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand).