Statsminister David Cameron legger frem forslag som skal gi Storbritannia det tøffeste velferdsregime i Europa. EU-innvandrere vil bli utelukket fra en rekke velferdsytelser – inklusive retten til sosialboliger – før de har arbeidet og skattet til landet i fire år.
EUs reaksjon på det siste forslaget kan bli avgjørende for hvorvidt Storbritannia forblir i EU eller ikke.
A ban on migrants receiving a range of benefits until they have paid taxes for four years will be a ‘red line’ if Britain is to stay in the EU, David Cameron will say today.
Curbs on tax credits and council houses will be included in proposals which the Prime Minister says will create the toughest regime in Europe.
Camerons etterlengtede tale om reform av innvandringspolitikken kommer samtidig med at nye tall viser at nettoinnvandringen til Storbritannia er tilbake på 2010-nivå til tross for regjeringens løfte om å få den under kontroll.
If Britain cannot put its relationship with Brussels ‘on a better footing’, the Prime Minister will indicate his readiness to recommend an ‘out’ vote in a referendum on EU membership he has promised to hold by 2017 if he remains in power.
He will back away from the idea – supported by some senior Cabinet ministers – of seeking to negotiate an ‘emergency brake’ if EU migrant numbers exceed forecasts, a decision which risks angering Tory Right-wingers.
EU-innvandrere vil bli utelukket fra «i arbeid-ytelsen», som er en offentlig stønad lavlønte får i tillegg til lønn. Den aktuelle ytelsen er ansett som en tiltrekningsfaktor for innvandrere til Storbritannia. De vil også være utelukket fra sosiale boliger inntil de har arbeidet i landet i fire år.
Barnetrygd eller skattefradrag for barn for innvandrere hvis barn bor andre steder i Europa vil bli stoppet, uansett hvor lenge de har vært i landet. Arbeidssøkere fra EU vil bli sendt ut av landet dersom de ikke har fått seg jobb innen seks måneder.
Ifølge det nasjonale statistikkbyrået (ONS – Office for National Statistics) steg nettoinnvandringen til Storbritannia med 78.000 til 260.000 i 2013, langt over de 244.000 i 2010. Økningen skyldes hovedsakelig innvandring fra andre EU-land.
De nye tallene gjorde ende på ethvert håp om at Cameron kan nå målet om å redusere nettoinnvandringen til under 100.000 innen valget i 2015.
Tilstrømningen fra Eurosonen er umulig å kontrollere på grunn av prinsippet om fri bevegelse, men Cameron sier at han vil ha en mer fornuftig praktisering av EUs prinsipp.
– Etterfølgende regjeringer har manglet kontroll. Folk vil ha kontroll. Jeg forstår det. De vil ikke ha ubegrenset innvandring og de vil ikke ha ingen innvandring. De vil ha kontrollert innvandring. Og de har rett, sier Cameron, som vil gå tilbake til praksisen der medlemsstater hadde rett til å kreve at arbeidssøkere fra EU-land hadde et jobbtilbud før de ankom. En avgjørelse i EU-domstolen i 1991 gjorde slutt på denne retten.
Cameron mener at innvandring fra nye medlemsland ikke bør tillates før deres økonomi er mer på linje med nåværende medlemmer. Han vil også avskaffe systemet som gir EU-innvandrere ubegrenset rett til å medbringe familiemedlemmer utenfra EU-området.
He is also promising tougher and longer re-entry bans for rough sleepers, beggars and fraudsters, and stronger arrangements for deporting EU criminals and stopping them coming back.
The Prime Minister will suggest the reforms should apply to the whole of the EU, but should that not prove possible, he will seek to negotiate them in a UK-only settlement.
– Folk har forståelig nok blitt frustrert. Det koker ned til ett ord: kontroll. Folk vil at regjeringen skal ha kontroll over antallet som kommer og under hvilke omstendigheter de kommer, både fra hele verden og innen den Europeiske Union, sier Cameron:
«Storbritannia støtter prinsippet om fri bevegelse av arbeidere. Men fri bevegelse har aldri vært en ukvalifisert rettighet.
Mitt mål er enkelt: å gjøre vårt innvandringssystem mer rettferdig og redusere den nåværende, eksepsjonelt høye innvandringen fra EU-landene til Storbritannia.
Vi akter å få ned innvandringen innenfra Europa ved å håndtere misbruk; begrense innvandreres mulighet for å oppholde seg her uten arbeid; og redusere incentivene for at lavtlønte og lavutdannende arbeidere kommer hit i utgangspunktet.
Vi ønsker å skape det tøffeste systemet i EU for å håndtere misbruket av den frie bevegelse.
Vi vil at arbeidssøkere fra EU skal ha et jobbtilbud før de kommer hit og forhindre at britiske skattebetalere må støtte dem økonomisk hvis de ikke har det. Arbeidssøkere fra EU som ikke betaler inn vil ikke lenger få noe ut.
Og de som kommer vil ikke lenger ha mulighet til å bli hvis de ikke finner arbeid. Det britiske folket har behov for å vite at endringer i velferdssystemet for å få ned EU-innvandringen er et absolutt krav i reforhandlingene.
Jeg sier til våre europeiske partnere: Vi har reelle bekymringer. Våre bekymringer er ikke merkverdige eller urimelige. Vi fortjener å bli hørt og vi må bli hørt.
Det britiske folk vil ikke forstå – ærlig talt vil ikke jeg forstå – at ikke det ikke kan finnes en fornuftig løsning som kan bidra til å avgjøre dette landets plass i EU en gang for alle.
Og til det britiske folket sier jeg dette: Hvis dere velger meg som statsminister i mai, vil jeg forhandle for å reformere den Europeiske Union og Storbritannias forhold til den. Prinsippet om fri bevegelse vil være nøkkelen i den forhandlingen.
Hvis jeg lykkes vil jeg, som sagt, kjempe for å holde dette landet i et reformert EU. Hvis våre bekymringer faller for døve ører og vi ikke kan få et bedre forhold til EU, utelukker jeg selvfølgelig ingenting.»