La meg ta et hjertesukk først: Det er ikke lett å avkode SSB-rapporter som har begrepsapparat, definisjoner og prioriteringer som lettere kan føre til misforståelser enn oppklaringer.
Nylig kom SSB med rapporten «Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet», hvor det sentrale spørsmålet er om flere av de offentlige velferdsordningene bidrar til at mange blir stående utenfor arbeidslivet.
Rapporten er bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet, og gitt de debatter som går om hvem som mister hvilke stønader, og kjeften arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har fått, til og med av sine egne, for ikke å selge denne delen av statsbudsjettet godt nok ut til velgerne, så skulle vi tro at dette er svært så interessante problemstillinger å få svar på.
SSBs definisjoner, avklaringer og prioriteringer
SSB tar i rapporten for seg to grupper: hele befolkningen og innvandrere (alle i alderen 15-66 år). Allerede her skurrer det for meg. En av utfordringene er altså «hele befolkningen» og «innvandrere». Ergo representerer hele befolkningen også innvandrere. Slik sett er det et spørsmål om disse tallene lar seg direkte sammenligne? SSB har ved tidligere anledninger forklart at de ikke trekker ut innvandrere fra hele befolkningen fordi det ikke har noe å si. Men her synes det å slå ut ved eksempelvis introduksjonsstønad (om det også påvirker de andre tallene, og i hvilken grad, er ikke godt å si). Gitt formålet med denne stønaden (å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet) og dens personkrets (nordiske borgere og de som omfattes av EØS-avtalen er ikke inkludert), synes det noe underlig når det heter at for eksempel 3,1 prosent av hele befolkningen mellom 15-29 år mottar introduksjonsstønad. (Se tabell 1 lenger ned).
Så neste spørsmål: Hva er en velferdsordning? SSB påpeker at det er et vidt begrep. Selv definerer SSB det som «ytelser fra NAV hvor disse er ment å erstatte helt eller delvis bortfall av arbeidsinntekt.» SSB har tatt med dagpenger, sykepenger, AFP (avtalefestet pensjon), attførings- og uførestønader, samt ytelser som ikke er ment å erstatte helt eller delvis bortfall av arbeidsinntekt, slik som etterlattepensjon, kontantstøtte, enslig forsørgerstønad og sosialhjelp.
Sysselsatte defineres som personer som utførte minst 1 times inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Jeg vil anta det er flere enn meg som synes 1 times inntektsgivende arbeid i uken er noe puslete, men vi får ta det for hva det er.
Arbeidsledige defineres som personer som ikke var sysselsatt i undersøkelsesuken (altså som ikke har jobbet minst 1 time), hadde søkt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne starte i jobb i løpet av to uker.
Det heter videre at ut fra de formelle definisjoner er det ikke noe i veien for at man kan være sysselsatt eller arbeidsledig og samtidig motta velferdsytelser. Velferdsordningene kan således påvirke tallene på sysselsatte og arbeidsledige. For hvis ordningen er gunstig i den forstand at det er få strenge kriterier for å komme inn under ordningen, og ytelsen er høy sammenlignet med lønnsnivået i mange yrker, kan det bidra til at folk endrer atferd. Altså at de ikke søker aktivt etter arbeid, og dermed ikke får seg jobb eller ikke oppfyller betingelsene for å bli definert som arbeidsledig.
Dette er interessant fordi SSB også operer med en «restgruppe», og som vi skal se kan den utgjøre en høy andel, som fordeler seg svært forskjellig innenfor ulike kategorier. Restgruppen er dem som verken er sysselsatt, arbeidssøkere eller under utdanning.
Så var det dette med «prioritert». Summeres antall personer i ulike velferdsordninger, vil personer kunne telles med flere ganger. Det fordi man kan være inne på mer enn en velferdsordning på samme tid. Samtidig er en del av personene på velferdsordningene også i arbeidsstyrken. SSB har derfor fjernet dubletter slik at en person står som mottaker av kun én ytelse (til tross for at en person kan motta flere). Videre gir SSB ytelsene prioritert i samme rekkefølge som i tabellene, der de øverste kategoriene i tabellen blir prioritert foran de nederste kategoriene. Det vil si at en person som for eksempel mottar både dagpenger og kontantstøtte regnes som mottaker av dagpenger. Det er altså ikke en fulltelling av ulike ytelser, men en prioritet. SSB forklarer det med at denne prioriteringsrekkefølgen blant annet er valgt «for å synliggjøre grad av nærhet til arbeidsstyrken for personer utenfor arbeidsstyrken.» Ja vel, tenker jeg, og begynner å få en viss mistanke om at denne rapporten kan bli lett å misforstå.
Nettavisen slår for eksempel opp at innvandrere ikke er vesentlig overrepresentert. De får heller ikke med seg at variasjonene mellom innvandrergruppene er betydelige.
Alle velferdsytelsene
Summeres alle velferdsytelsene blant personer i alderen 15-66 år var det 842 500 ytelsesmottakere i 2010. Justert for at en person kan motta mer enn én ytelse, var antallet 793 200 ytelsesmottakere. Det antar jeg betyr at 49 300 mottok mer enn én ytelse.
De 793 200 ytelsesmottakerne (som altså gjelder hele befolkningen, inkludert innvandrere) tilsvarte 23,6 prosent av Norges befolkning i alderen 15-66 år. Av disse mottakerne var 106 600 innvandrere (altså 1.generasjon), noe som tilsvarte 24,5 prosent av alle innvandrerne i alderen 15-66 år. Igjen får jeg opplevelsen at det ikke blir meningsfullt å inkludere innvandrerne i prosentandelen for hele befolkningen.
I tillegg var noen av disse 793 200 også sysselsatt, nærmere bestemt 273 500. Det tilsier at 519 700 ytelsesmottakere i alderen 15-66 år var ikke sysselsatt. Det tilsvarer 15,5 prosent av befolkningen i samme alder. Av disse var 76 400 innvandrere, slik at 17,6 prosent av innvandrerne mottok velferdsytelser uten å være sysselsatt. Jamfør faksimile av tabell fra SSB:
Aldersjustert for begge grupper
«Begge grupper» i overskriften er noe misvisende da innvandrere er inkludert i hele befolkningen, men uansett: Av de ytelsene som SSB har definert som velferdsytelser varierer forekomsten etter alder. For hele aldersgruppen 15-66 år er varig uførestønad den vanligste velferdsytelsen for hele befolkningen (35,5 prosent), der forekomsten av denne ytelsen er klart høyest blant de eldste mottakerne av velferdsytelser. For innvandrere er arbeidsavklaringspenger den vanligst velferdsytelsen (18,8 prosent), mens varig uførestønad overtar når de ble eldre. Jamfør tabell under som er en sammenstilling av SSBs tabell 3.3 og 3.4, presentert her kun i prosent.
Som vi ser er forskjellene i de ulike aldersgruppene betydelige. Men siden innvandrere er inkludert i hele befolkningen, finner jeg det mest interessant å se på forskjellene blant innvandrerne.
Innvandrere
I tabellen under (faksimile fra SSB) fremkommer forskjellene når ytelsene er prioritert. Den første kolonnen viser antall ytelser (fulltelling) og i neste kolonne er dubletter fjernet, og prioritert i angitt rekkefølge på ytelsene (fra topp til bunn).
Enda mer interessant er det å se på forskjellene mellom de ulike innvandringsgruppene.
Ser vi på innvandrere (15-66 år) fra henholdsvis Norden, Vest-Europa utenom Norden, EU-land i Øst-Europa, fra Øst-Europa utenom EU, Amerika og Oseania, Asia, Afrika, samt Sør- og Mellom-Amerika som mottar velferdsytelser, etter type velferdsytelse, og om de er sysselsatt, registrert helt ledige, andre arbeidssøkere, under utdanning eller ingen av delene (restgruppen), fremkommer det store variasjoner vedrørende å motta velferdsytelser og ikke delta i arbeidslivet. Kolonnen «Personer som mottar en ytelse» er prioritert, som deretter fordeles i prosent på de ulike kategoriene (tall fra 2010). Denne tabellen er en sammenslåing av vedleggstabell A1-A8 i SSB-rapporten.
