Innvandring

Fordommer, respekt og kunnskaper

Christian Tybring-Gjedde (FrP) er mannen ”alle” ynder å ta avstand til. Han kan si hva han vil, like fullt er det helt legitimt å offentlig gå til personangrep på ham heller enn å forholde seg til sak. Mindre nedrig blir det ikke når Aftenposten velger å dytte en 18-årig muslimsk jente foran seg. Det er ikke akkurat noe jevnbyrdig par avisen vil koble. Tybring-Gjedde sitter i saksa: sier han nei til å møte henne, kan han beskyldes for å ha fordommer mot muslimske ungjenter. Svarer han henne, beskyldes han etter all sannsynlighet for å ikke ha respekt for at hun bare er 18 år og dermed ikke har all den kunnskap som en voksen mann, dertil med tilnærmet 10 år fartstid på Stortinget, har. Da er det godt Norge har Elin Ørjasæter.

Bokaktuelle Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Christian Tybring-Gjedde (FrP) vil ikke møte 18-åring til debatt.

For kort tid siden kom Christian Tybring-Gjedde (FrP) med boken ”Mens orkesteret fortsetter å spille”, en bok som de fleste medier har valgt å fortie, men som gikk rett inn på bestselgerlisten. Bokas budskap er unektelig dyster lesning, da den nettopp tar for seg problematiske sider med innvandrings- og integreringspolitikken. For som kjent vil vi som nasjon helst ikke vite om slike realiteter, det kan ødelegge den selvpålagte idyllen og ikke minst: ”noen” kan oppleve seg stigmatisert.

Her spiller media en stor rolle, men om de spiller den riktige rollen er jeg mer i tvil om. Det kan virke som om langt de fleste journalister er blitt integreringsaktører, dertil med et bestemt politisk standpunkt som sjelden taler til fordel for dem som defineres som ”innvandringskritiske”. Bedre blir det ikke om de samme tilhører makteliten, slik som Fremskrittspartiet (FrP) nå gjør i regjering. Men media sier dette sjelden rett ut, unntaket i så måte må vel være anmelder Nils-Petter Enstad (for øvrig selv tilhørende KrF). I sin anmeldelse i avisen Dagen av ”Mens orkesteret fortsetter å spille” åpnet han like godt med å fortelle hvem han misliker mest i FrP. Det er ved navns nevnelse Christian Tybring-Gjedde, Per Sandberg og Per-Willy Amundsen. Alle tre kjent for sine meninger og meningers mot i innvandrings- og integreringspolitikken. De har bare ikke de ”rette meningene” om vi skal tro de fleste medier. Men så er det jo ikke alle som er så ærlige som Dagens anmelder, og da gjelder det å finne noen som kan bære frem de ”riktige meningene”. Hva passer vel da bedre enn en ung, muslimsk jente, gjerne med hijab? Så kan man trygt si: Men det er jo ikke vi (journalister) som mener dette, det er jo hun. Det er hennes virkelighetsoppfatning, hennes tolkninger, hennes erfaringer.

Aftenposten fant frem til 18-årige Fatema Al-Musawi. De kontaktet Tybring-Gjedde og ville gjerne filme en debatt mellom dem to. Et mer asymmetrisk maktforhold kan en vel knapt tenke seg. Dermed var Tybring-Gjedde i saksa: sa han nei til å møte henne, kan han beskyldes for å ha fordommer mot muslimske ungjenter. Eller kanskje enda verre: han ”tør” ikke møte en 18-åring hijabkledd jente. Sa han ja til et slikt møte, dertil i debatt, måtte han jo også formidle sine meninger, som utvilsomt er kunnskapsbasert (det er bare å lese boka). Da kunne han i ettertid blitt beskyldt for å ikke vise respekt for at hennes bakgrunn (innvandrerbakgrunn og muslim), at hun bare er 18 år og dermed ikke har all den kunnskap og erfaring som en voksen mann (dertil en med tilnærmet 10 år fartstid på vår maktbastion Stortinget). Tybring-Gjedde takket nei til møtet og dermed var grunnlaget lagt for et innlegg fra Fatema Al-Musawi i Aftenpostens ungdomsavdeling Si ;D.

For øvrig er det interessant at Aftenposten ikke med et ord nevner at Fatema Al-Musawi er medlem i AUF.

Al-Musawis innlegg i Aftenposten (18.desember) oser av forakt for Tybring-Gjedde som person, hvilket gjør at hun ikke klarer å skille sak fra person. Og nettopp ved å si at hun ikke tror han er rasist, klistrer hun rasiststemplet på han.

Kjære Christian Tybring-Gjedde. For meg er du ingen rasist, men jeg tror du – og mange andre nordmenn – har altfor store fordommer.

Hun forteller videre at hun gjerne vil møte Tybring-Gjedde, at hun vil bidra til å gjøre Norge bedre, som sin eksemplariske bioingeniørutdannede mor, at Tybring-Gjeddes uttalelser om innvandring bare fører til flere forbannede mennesker, skape mer fremmedfrykt og større fordommer blant dem som vet lite fra før. Samtidig hevder den samme Al-Musawi at for henne er ytringsfriheten viktig, men den strekker seg tydeligvis ikke altfor langt:

Jeg respekterer deg og dine meninger, men det må gjøres noe med dem.

Man kan få kaffen i halsen av mindre, men en 18-åring som opplever seg på toppen av næringskjeden (ja da, vi har vært der alle sammen) – dertil med et samlet media i ryggen – gir seg ikke så lett:

Så kjære Christian Tybring-Gjedde, hvis ikke du vil ta ansvar, så vil jeg. Jeg vil bidra til en bedre integreringspolitikk, fjerne de fordommene som finnes og gjøre Norge til et bedre samfunn for de neste generasjonene.

Så kan en jo bare spørre seg: Hvilke meninger er det Fatema Al-Musawi er så imot? Hva skal endres? Har hun lest Tybring-Gjeddes bok? Hvilket grunnlag uttaler hun seg på? På hvilken måte mener hun at Tybring-Gjedde ikke tar ansvar? Ingenting av dette får vi svar på. Men vi vet at hun vil ta ansvar for å gjøre noe. Mer arrogant kan det vel knapt uttrykkes, men stakkars, hun er jo bare 18 år?

Elin Ørjasæter irettesetter 18-årige Fatema Al-Musawi

Elin Ørjasæter irettesetter 18-årige Fatema Al-Musawi

Vel, det er godt Norge har Elin Ørjasæter. Hun er én av dem som markerer seg sterkere og sterkere med en uredd stemme. Ørjasæter tar vel langt på vei fram morsrollen i sitt kontante tilsvar (gjengitt her i sin helhet med forfatterens velvillige tillatelse):

Denne teksten er skrevet til «Det fossile hjørnet» på Si ;D.

Kjære Fatema Al-Musawi (18)

I Aftenposten 17. desember inviterte du Christian Tybring-Gjedde til et møte, slik at han kan få hjelp med sine «fordommer».

Tror du at han ikke kjenner noen muslimer, siden du mener det vil endre hans holdninger å treffe deg?

Jeg er enig med Tybring-Gjedde i det meste han sier om innvandring, og jeg har flere muslimske venner. Men de er heldigvis ikke så nedlatende som deg. De respekterer mine meninger og kaller det uenighet, ikke fordommer.

Du forveksler nemlig det å ha en mening med det å ha en fordom. En fordom betyr en dom på forhånd, uten at man har søkt kunnskap.

Christian Tybring-Gjedde har bodd ni år i utlandet. Han har sittet snart ti år på Stortinget, i finans- og utenriks- og forsvarskomiteen. I boka «Mens orkesteret fortsetter å spille» kommer han med tall og fakta rundt innvandringens konsekvenser. Han har satt seg grundig inn i temaet.

Likevel kaller du hans meninger for «fordommer». Det er forskjell på mening og fordom. Jeg forstår at Tybring-Gjedde ikke vil møte deg. Jeg hadde heller ikke brukt tid på en person som omtalte meg så nedlatende.

Hilsen Elin Ørjasæter