Skal du sikre deg en plass innenfor de anstendige sirklene, for å bruke et sentralt uttrykk fra den veltenkte og velskrevne boken Mens orkesteret fortsette å spille av Christian Tybring-Gjedde, da unngår du å si det som det er: at dagens innvandring på sikt vil lage et konkursbo av Norge og at du derfor vil stramme betydelig inn. Men bildet begynner å sprekke opp. Mitt stalltips er at det om ikke lenge er de som fortsatt klamrer seg til myten om at uten innvandring stopper Norge som vil befinne seg utenfor. Dette fordi det er tidsbegrenset hvor lenge faktiske forhold kan fornektes kombinert med at konsekvensene blir mer og mer synlig. Særlig når konsekvensene nærmer seg din egen lommebok.
Det er her jeg tolker redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, befinner seg: den økonomiske virkeligheten innhenter han. Tittelen om at han vil stoppe innvandringen, er dog ikke hans ord i det hele tatt. Jeg antar han mer enn tenker tanken på at dagens førte innvandring ikke fungerer, at den må legges om, for det er for mange som ikke blir bidragsytere. Mitt andre stalltips er at Stavrum venter på at noen som er innenfor sier det som det er. Da er trygt for han å dilte etter.
Stavrum har lest hos SSB i dag, Sysselsetting og økonomiske overføringer blant sju ankomstkohorter av innvandrere, og tallene er ikke pene. Slik åpner han kommentaren:
Mens nordmenn skal jobbe til de blir 72 år, faller halvparten av innvandrerne ut av yrkeslivet før de er 50 år.
Stavrum forstår det HRS har skrevet om i flere rapporter gjennom mange år: det er forskjell på innvandrere. Han summerer opp disse punktene, som han karakteriserer som ”dynamitt”:
Åtte av ti nordmenn er sysselsatt fra de er 26 år gamle og de neste tretti årene.
Vestlige innvandrere har noenlunde samme yrkesdeltakelse.
Ikke-vestlige innvandrere, derimot, begynner å droppe ut når de passerer 40 år.
– En tilsvarende brå nedgang i sysselsettingen i 50-årsalderen ser vi verken blant de vestlige innvandrerne eller i referansegruppen i den øvrige befolkningen, heter det i SSB-rapporten.
”Elefanten i rommet er den lave sysselsettingen blant mange innvandrere,” sier Starum.
Stavrum forstår at det er noe som ikke stemmer når ”sysselsettingen dropper så radikalt når man kommer i 40-årene, og allerede er i arbeid”.
Arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere har høy sysselsetting.
Familieinnvandrere og flyktninger har mye lavere sysselsetting.
Enkeltland har ekstremt lav sysselsetting – «verstingene» er Somalia og Irak.
Nå nærmer Stavrum seg den virkelige elefanten: asylinnvandringen, særlig den fra Somalia og Irak, fordi ”det er svært dyr humanisme om asyl i praksis betyr et liv på trygd”.
Flyktninger fra Somalia har bare 30-40 prosent sysselsetting etter 10-15 år her i landet.
Mennene har vesentlig høyere sysselsetting enn kvinnene.
Som grafikken over viser (SSBs grafikk i rapporten), er det knapt noen forskjell på om flyktningene kom hit tidlig på 90-tallet eller ganske nylig.
Det betyr at rundt 70 prosent av kvinnelige somaliske flyktninger som får asyl i Norge aldri kommer inn i arbeidslivet.
Hvis ikke vi løser det problemet, vil det på sikt undergrave hele asylpolitikken.
Ja, hvordan skal vi løse det, Stavrum? Ingen land i Europa, uansett ført politikk, har klart å løse det. I USA er tallene langt bedre, men der har de ikke en velferdsstat. Skal vi avvikle velferdsstaten? Det vet Stavrum er helt uaktuell politikk i Norge: ikke engang ultraliberalistene i Frp og Høyre vil våge å gå til valgkamp på et slikt prosjekt. Da er det bare et svar, og det er et svar som våre lesere i helgen satte stor pris på: Innvandringen fra Somalia kan ikke fortsette.
Kom igjen, Stavrum, kom ut av skapet til oss som er utenfor! Så har du æren i behold om noen år – kanskje. For det begynner å bli vel sent å se lyset?