Svensk økonomistyring er, og har over år, vært mangelvare. Alle som har fulgt litt med på svensk politikk, og da selvsagt ikke ene og alene fra svenske medier, har sett alle tegnene: Det er ikke mulig å ha en bærekraftig økonomisk politikk med den politikken som føres på for eksempel innvandringsfeltet.
Sverige er absolutt på toppen i Europa hva gjelder å gi opphold til asylsøkere og flyktninger, i tillegg til familegjenforening og -etablering, samtidig med at de insisterer på at det er økonomisk bærekraftig. Men nei, det er ikke det. Det er kostbart, svært kostbart. Og nå begynner vi også å se resultatene på andre områder, for eksempel er det svært store forskjeller i skoleresulatene (jamfør for eksempel resultatene fra skoler i Malmö).
I går presenterte den svenske regjeringen ferske økonomiske prognoser. De så ikke bra ut, konstaterer Finansavisen tørt.
Budsjettunderskudd og arbeidsledighet
Vekstanslagene er senket med 0,6-0,7 prosent for i år og neste år, arbeidsledigheten kommer ikke under 7 prosent før (kanskje) i 2017 og det heter at «budsjettunderskuddene er langt verre enn ventet». Akkurat sistnevnte høres ut som en svært dårlig politisk unnskyldning, hvilket det vel også er.
Ifølge Finansavisen er BNP pr. innbygger fortsatt lavere enn i 2007, og vil trolig forbli lavere også etter 2015 og 2016. Dermed blir det ingen vekst i Sverige ved hjelp av finanspolitikken. No money, no funny.
Den svenske finansministeren, sosialdemokraten Magdalena Andersson, erkjenner at en tom statskasse gir lite grunnlag for utvikling:
– Det finnes ingen penger til ufinansierte reformer, sa Andersson under pressekonferansen i forbindelse med de nye, svake anslagene.
Budsjettunderskudd i årevis
Svensk finanspolitikk har vært drevet med budsjettunderskudd siden 2009. De nye prognosene peker i samme retning: underskudd i alle fall til og med 2018, altså i ti år på rad.
Forklaringen til finansminster Andersson er «svakere makroutvikling», som i sum ikke betyr annet at Sverige ikke skaper vekst. Så da betyr det lite at finanministeren kritiserer den forrige regjeringens finanspolitikk og skattelettelser. Totalt gjennomførte den forrige regjeringen ikke-finansierte reformer og tiltak tilsvarende 4,5 prosent, skriver Finansavisen. Dette har bidratt til budsjettunderskuddet, som trolig nådde toppen med 2,1 prosent av BNP i fjor.
– I min tolkning er kassen tom. Og det ser ikke bedre ut nå enn i høst, snarere tvert imot. Det er tomt for penger, sa Andersson.
Spørsmålet er imidlertid hvordan den sittende regjeringen har tenkt å skape vekst. Men «den kassen» synes også å være tom. Dessverre. For det er åpenbart at svenskenes problemer etterhvert vil bli nabolandenes problemer.