Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener angrepet på Charlie Hebdo er et av de verste angrepene på ytringsfriheten på mange år.
– En grusom terroraksjon og nok en omdreining i karikaturstriden som startet da Jyllands-Posten publiserte Muhammed-karikaturene for ti år siden. Dagens terrorangrep på Charlie Hebdo viser at denne striden tydeligvis ikke tar slutt. Vi er vitne til at sterke og skremmende krefter prøver å destruere det frie og åpne samfunn ved å produsere frykt. De har nok en gang vist at de ikke skyr noen midler, sier Åmås til nettsiden Kampanje.no.
Åmås mener også at norske medier i langt større grad enn deres europeiske kollegaer har sviktet i møtet med voldelige reaksjoner på publiseringer. Som eksempel nevner han at ingen norske medier deltok i den koordinerte, europeiske støttepubliseringen av Muhammed-karikaturene under krisen i 2006.
Selv tok han som kulturredaktør i Aftenposten til orde for å møte drapstruslene med publisering, men fikk ikke gehør i avisens øvrige redaksjon, som heller ville legge seg på en annen linje.
Det handler imidlertid om en sivilisasjonsstrid, hvor ytringsfriheten er selve grunnlaget for den vestlige sivilisasjon. – Da er det klokere å være modig enn å legge seg flat og være redd, sier Åmås til Kampanje.no.
– Har norske redaktører og journalister vært feige?
– Det er mulig å kalle det feighet, men det er samtidig legitimt å være redd for terror og vold. Men det får store konsekvenser for ytringsfriheten når redaksjonene lar seg skremme. Charlie Hebdo er blant redaksjonene som ikke lot seg kneble. I europeisk sammenheng er det ingen tvil om at norske medier har vært feige, fastslår Åmås.
Åmås oppfatning deles av vår informasjonsleder Hege Storhaug og Dagbladets tegner Finn Graff:
Storhaug er en av landets markante islamkritikere, og i et Smil & Gift-intervju i januarutgaven av NATT&DAG fremmer hun blant annet sin forakt for avistegnere som ikke tør tegne den islamske profeten Muhammed. Mangeårig avistegner og illustratør Finn Graff karakteriseres av Storhaug som en «jævla feiging (…)».
– Personlig vil jeg ikke tegne Muhammed fordi jeg ikke ser hvorfor det er relevant, men selvfølgelig også fordi jeg frykter hva som vil skje om jeg gjør det, spesielt nå etter Kurt Westergaard og Charlie Hebdo. Jeg vil ikke bli drept. Men jeg er helt enig med henne i at norsk media har sviktet, jeg har alltid vært enig med Hege Storhaug, sier Graff på telefon til NATT&DAG.
Storhaug håper imidlertid at toneangivende redaktører nå vil ta bladet fra munnen og kritisere islam når det er nødvendig: – Hele den frie sjelen til Europa står på står på spill, sier hun i intervjuet med Natt&Dag.
Hun legger ikke skjul på at hun mener ansvaret ligger på europeiske medier, spesielt de norske, og har følgende beskjed til norsk media:
– Dere har svikta totalt, dere har svikta Charlie Hebdo! Dagbladet, VG, TV2 og spesielt Aftenposten og NRK har sviktet!
….
– Det jeg etterlyser fra Dagbladet er like skarpe penner mot islam som mot kristendommen, utdyper Storhaug. Jeg har aldri registrert at Dagbladet har kjørt noen kampanje for ytringsfriheten etter for eksempel bensinbomben mot Charlie Hebdo. Jeg oppfatter at det er en lunken holdning, sier hun og legger til at frustrasjonen i enda større grad er rettet mot Aftenposten og NRK – som hun omtaler som verstingene i klassen.
Tross like flengende kritikk fra nåværende og tidligere kollegaer, har sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet har ingen kommentarer utover å understreke «viktigheten av å ikke la Storhaug være premissleverandør», mens politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten avviser kritikken og leverer istedet sin mening om Storhaug:
– For min del klarer jeg ikke helt å se hva Hege Storhaug mener med at vi har sviktet. Jeg har registrert at hun blir opprørt om hun blir redigert eller ikke kommer på trykk i Aftenposten. Dette er på grensen til selvopptatt. Denne saken handler om større ting enn Hege Storhaug, sier Eilertsen til NATT&DAG.
Gratisavisen Natt&Dag var for øvrig blant de første som igår publiserte bildet av Charlie Hebdos sharia-nummer med påskriften «100 piskeslag til den som ikke dør av latter». – Å sensurere tegningene fra Charlie Hebdo er å gi terroristene rett, skriver redaksjonen og legger til: – Vi er krenket. Og det burde du også være.
Natt&Dag setter fingeren på hva det hele egentlig dreier seg om:
Trykkingen av tegningene er ikke bare et spørsmål av prinsipiell art. Det er ikke bare en (passende) symbolhandling. Det dreier seg om hva slags versjon man ønsker å fortelle om denne typen angrep. Ved tidligere tilfeller, som i karikaturstriden og angrepet på den amerikanske ambassaden i Benghazi, ble hendelsene for ofte beskrevet som noe som skjedde på bakgrunn av brede, sterke reaksjoner i den muslimske befolkningen. Det bidro til å tåkelegge det som gjennomgående har vært den utløsende faktoren i alle disse hendelsene: Religiøse ekstremister, maktmennesker, på ivrig jakt etter trøbbel.
Selvsagt er mange blitt krenket av alle disse ytringene, men det forklarer ikke volden: På samme måten som en flere måneder lang PR-kampanje fra to sjarmerende danske imamer var den mest effektive enkeltinnsatsen bak karikaturopptøyene tilbake i 2006, ble opptøyene i Midtøsten høsten 2012 initiert da hardline-muslimer selv bestemte seg for å videreformidle blasfemien: Det var den salafist-eide TV-kanalen Al-Nas som viste traileren for «The Innocence of Muslims».
Greit nok, disse agitatorene fortjener på en eller annen fucked up måte det samme prinsippielle forsvaret vi unner alle andre som publiserer og republiserer såkalt krenkende materiale, men gang på gang er det forstemmende å se hvordan mørkemannaktørene som har hovedansvaret for distribusjonen i så stor grad slipper unna fordømmelse for den hårreisende dobbeltmoralen de utviser. At vi har lettere for å klandre en redaktør fra bibelbeltet eller en fransk vitsetegner enn vi har for å sette oss inn i det nitide arbeidet det tross alt er å sette verden på hodet.
Å sensurere – eller å velge å ikke vise – tegningene fra Charlie Hebdo, er å gi dem rett. Det er å implisere at det er naturlig at disse tegningene fører til vold. Det er å gi ekstremister asyl i det brede lag av «vanlige folks følelser» og det er å låne troverdighet til en versjon av disse hendelsene hvor volden bare er «toppen av isfjellet» – at de er den ytterste konsekvensen av et sinne som var der i utgangspunktet.
Redaksjonen avslutter med å uttrykke et lønnlig håp om at vi denne gangen slipper å høre det vanlige maset om «unødvendige provokasjoner og de like vanlige unnskyldningene for ikke å publisere de angivelig krenkende bildene.
Til Telegraph og eventuelle andre medier som vurderer å la dekningen sin bli preget av slike vurderinger om «hva som strengt tatt er nødvendig» av frykten for et angrep, en vennlig påminner: Våkn opp. Dere er under angrep allerede.
Det siste later det til at både politikere og medier har fått med seg nå. Stortinget hevet sikkerheten igår og både Knut Olav Åmås og generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, tror at terrorangrepet på det franske tidsskriftet vil utløse mer omfattende sikkerhetstiltak i norske mediehus.
Terrorangrepene 22. juli og karikaturstriden har allerede ført til innskjerpelser og i ettermidddag varsler NRK, TV 2, VG, Aftenposten og Dagbladet at de styrker sikkerheten som følge av terroren i Paris.
– Jeg tror dagens terrorangrep vil føre til enda mer sikkerhet rundt norske og europeiske redaksjoner. Dermed blir det enda en omdreining i sikkerhetsindustrien. Det blir mer redsel for å provosere ekstreme religiøse terrorister, sier Åmås.
– Før kunne man spasere rett inn i en redaksjon og konfrontere journalister og redaktører. Nå er redaksjonene innelåst, sier Stavrum.
Natt & Dag: Hege Storhaug raser mot norsk presse etter Paris-terror