Foreldre til rusmisbrukere får vite at den beste hjelpen er «å ikke hjelpe» – å ikke være ettergivende. Da først finner rusmisbrukeren fram til egne krefter og er villig til å endre seg. Er dette noe vi kan lære av?
Jesper Olsen løp rundt i verden i 22 måneder, og han skrev om opplevelsene sine, blant annet i Afrika:
The problem, as far as I could see, were that nearly no effort at all were done to grow food or in other ways provide means for surviving. And eventhough I realize that its very «political uncorrect» to mention, then in all truth the problem appeared not to be shortage of food but over-supply of foreign aid (!). The reaction I met from high and low, rich and poor, small clay-hut villages and through the capitals were ´give us food/money/cars because we are african’.
Mange mener at vi har ødelagt Afrika med bistand, og nå skjer det samme her hjemme. Vi er så «snille» at vi gjør innvandrere avhengige av «bistand», og for dem og etterkommerne, blir det vanskelig å komme ut av dette som blir en fattigdomsfelle.
Godhetstyranniet
Har du et behov som du trenger å fylle
og tenker at nå skal jeg andre forgylle?
Har du et behov for å føle deg snill
og gjør derfor det du tror andre folk vil?
Har du mye udekket du higer etter,
og tror at det andres behov også stetter?
Gir du så bort steiner for brød og er glad
fordi det var dette du selv ville ha?
Vurderer du nøye hva din neste trenger
så ikke du utviklingsveien hans stenger?
Er du blitt så «snill» at du støtter og tjener,
mens andre seg slapt til din muskelkraft lener?
Tar du på deg byrder du ikke skal bære
så du hindrer andre i å lytte og lære?
Ja, husker du på at å falle er viktig,
slik at man kan lære å reise seg riktig?
Kan du gi bort motbakker og forstå dette –
at andres behov er å slite og svette?
Kan du være den som slett ikke er «snill»
og se at det var dette som skulle til?
Det viktige er at du klarer å lytte.
Da finner du det som for andre har nytte.
Vurderer du nøye om hjelpen er rett,
blir mottakeren alltid skikkelig mett.
Sidsel Nesse