Måned: januar 2015

Jeg er nok ikke den eneste de siste årene som har registrert at i omgivelsene mine er det flere som diskuterer på hvilket kontinent barn og barnebarn kan ha en fremtid. De har gitt opp troen på Europas fremtid grunnet innvandringens åpenbare negative konsekvenser i dag, og de like åpenbare perspektivene rundt befolkningsveksten som kommer i islamdominerte land i Afrika og Asia. Det vl si at de har gitt opp troen på at vårt politiske lederskap vil makte å ta ansvar. Der snakkes det fremdeles lovprisende om ”integrering” – vår tids trylleformular?

La oss ikke glemme Khaled – la oss stoppe PEGIDA, hojet Björn Fröhlich på bloggen Radikal Portal 18. januar. Siste merkesak for den aktuelle bloggen og Antirasistisk senter har vært motstand mot Pegida-bevegelsen. Så da den 20 år gamle asylsøkeren Khaled B. ble drept i Dresden, nølte man ikke…

Forfølgelsen av Malmøs jøder har vært kjent lenge, men kjensgjerningene om jødenes vanskelige situasjon i Malmø er blitt bagatellisert eller forsøkt forklart med nynazister av svenske politikere og medier. Det lyder unektelig kjent alt sammen. Politikerne er som vanlig sjokkert over hva de har fått se, men trøster seg med tanken på demonstrasjonstog - Europas rådville og handlingslammede politikeres snart eneste svar på nær sagt alle uheldige konsekvenser av innvandringspolitikken de fører og har ført. Men hvor sjokkerte bør vi egentlig være, og bør vår politiske ledelse - og ikke minst mediene med sin skjeve dekning av Midtøstenkonlikten - slippe unna med det vanlige gråtekoneriet sitt?

Som kjent har hatpredikanter fått turnere og også være fast inventar i britiske moskeer i et par tiår uten at myndighetene har grepet inn. I de nye terrortider nå, der særlig de britiske øyene er en målskive, oppfordrer regjeringen moskeene om å ta et oppgjør med «hatets menn». Det likte Islamsk Råd Storbritannia dårlig. I Tyskland skapte flytende såpe rabalder. På flasken var det nemlig avbildet en moské, da såpen hadde fått navn etter 1001-natt. Den er nå fjernet fra butikkhyllene.

Etter kritikk fra den borgerlige opposisjonen fjerner den sosialdemokratiske regjeringen to omstridte deler av den foreslåtte antiradikaliseringsplanen: imamer trekkes helt ut av innsatsen og det blir ikke opplæring av såkalte nøkkelpersoner for å «bekjempe ekstremisme på nettet». Regjeringen ville opprinnelig at en del av de avsatte 60 millionene til å…

Nærmere halvparten av utviste utlendinger returnerer til Danmark innen et år for å begå ny kriminalitet, melder det danske Rigspolitiet. Da det er snakk om innbrudd, går den tilreisende kriminaliteten i all hovedsak utover den jevne borger. – Vi kan konstatere, at op imod halvdelen af de…

Først var det muslimske børn, der skulle køres fra ghetto til hvid skole. Nu er det ifølge den kulturelle elite dens egne unger, der skal ud at se på dyr.

To uavhengige studier viser at PEGIDA ikke er en høyreekstrem bevegelse, men består av i underkant av 50 år gamle innfødte menn med over gjennomsnittsinntekt, som først og fremst er bekymret for asylinnvandringen. Dette kommer frem samme dag som jeg har på trykk et innlegg om Udanningsforbundets holdning til kritikk av islam.

Svenskenes finansminister Magdalena Andersson (S) sier det som det er: statskassen er tom. Samtidig har svenske myndigheter anslått at de i år skal huse om lag 100 000 nye asylsøkere og flyktninger. Da blir det nok orden i finansene.

Statsminister Manuel Valls sier at det er nesten 3 000 islamister i Frankrike som må overvåkes. I tillegg kommer hundrevis av personer som mistenkes å være tilknyttet ekstremisme via andre land. Over 3,5 milliarder kroner legges på bordet.

En ny meningsmåling i Danmark avdekker at velgerne savner et nasjonalkonservativt parti til høyre for Dansk Folkeparti. Forskerne er overrasket.

Noen er så opptatt av å følge religiøse lover og forordninger at det omfatter alt i livet deres, fra påkledning og mat – til detaljer som halal-slips og halal-godteri. Hva er da sannsynligheten for at disse muslimske troende er likeglad med hva deres islamske lover sier om den aller største synden? Blasfemi som fortjener dødsstraff.

Redaktør Vebjørn Selbekk ble nektet adgang på restauranten Thank God It’s Friday, da han ankom sammen med en journalist og fotograf fra Dagbladet. Friday’s begrunnet avvisningen av Selbekk med at de ikke vil bli forbundet med "kontroversielle spørsmål". Restauranten bør boikottes inntil ledelsen ber Selbekk om unnskyldning.

I dag er det protestert kraftig og bredt i Tsjetsjenia mot karikaturene til Charlie Hebdo. 800 000 tok til gatene. I Pakistan skjer det samme, der blant annet franske flagg og figurer som portrettere politikere brennes. Også i Teheran har massene begynt å bevege seg utenfor den franske ambassaden. Det ligger an til at dette vil spre seg.

Kort før terrorangrepene i Paris advarte tre ledende europeiske demografer om at Europa ikke kan fortsette å ta i mot menneskerestrømmen fra mislykkede stater i Midtøsten og på det afrikanske kontinent, og at dagens tilstrømning bare er et "skvulp" i forhold til hva fremtiden kan bringe. FNs siste befolkningsfremskriving, som viser at befolkningen på det afrikanske kontinentet vil fordoble seg i løpet av de neste 35 årene, tyder på at de anerkjente demografene har rett. Var det noen norske politikere og medier som fikk med seg det svært alvorlige budskapet - og har vår politiske ledelse noen tanker om saken?

Massakren på noen av Europas fremste åndsmennesker i Charlie Hebdos lokaler, setter lyskasterne på de svært mange franske sonene som republikken mer eller mindre har mistet kontroll over, og der islams formørkende ideologer har fått grep om befolkningen. Eksempelvis konverterer mange franskmenn, også med «jugekors», for å lette presset i hverdagen.

Den islamske staten rykker nærmere og nærmere oss mentalt og fysisk ved deres sympatisører. Det tydeligste eksemplet er nå i Örebro, der befolkningen i et innvandrertett område frykter både for voldtekt og sine liv dersom de opponerer mot ideologien til en islamske staten. En lokalpolitiker bekrefter folks frykt og drapstruslene. Sympatien med IS er betydelig i Europa, særlig blant de unge.

I artikkelen Mange hater alt som er fransk, tar Politikens europakorrespondent Michael Seidelin hull på myten om et Frankrike forent i sorg og avsky over de islamistiske terroraksjonene i Paris.

Å si noe ufordelaktig om muslimer får raskt moralske selvoppnevnte integreringsaktører på banen, være seg journalister, SSB eller masterstudenter.

Demonstrasjonen mot terroren i Paris samlet nesten fire millioner i hovedstaden. Men vi så nok ikke en mobilisering mot terror, jihad og antisemittisme. Til stede var det saudiske regimet som nettopp hadde startet piskingen av bloggeren Raif Badawi. Mahmoud Abbas, palestinernes president, inkludert Hamas, deltok også. Franske representanter forlot området da Israels statsminister ville si noen ord, mens president Hollande begikk den mentale knebøyningen: Terroren “har ingenting med islam å gjøre”. Islam og jihad ble ikke nevnt. De få muslimske talerørene som deltok var kun opptatt av en ting: «Unngå stigmatisering av det muslimske samfunnet!»

En uke etter massakren i Paris tok Danmarks svar på NRK, DR, en dokumentar om Charlie Hebdo av sendeplanen en halv time før den skulle gå på luften, skriver Mikael Jalving.

Etter mange år med fredelige tider er Europa på vei inn i en form for krigstilstand etter flere tiår med fred og velstandsøkning. Krigstilstanden er ny i europeiske historie; den kan ramme helt vilkårlig fra grupper og enkeltpersoner. Den kan ramme hver og en av oss som ut av det blå. De europeiske samfunnene har gått inn i en helt ny epoke.

En oppfordring om å drepe budskapet, kan lett bli en oppfordring om å drepe budbringeren. OIC og andre æresbrigader jobber mer og mer intenst for å beskytte islams grimme ansikt, det i en tid som mer enn noen gang i moderne tid krever en sann revolusjon av religionen som legger for dagen slik et hat mot jøder og andre «kafir».

Europa strakte ikke ut hånden til de muslimene som trosset radikale elementer i sine egne nærmiljø. Utdannelsessystemet har sviktet: den oppvoksende generasjonen fikk ikke de nødvendige dosene med historisk forståelsen av hva som skapte det frie Europa. Istedenfor å eksportere opplysning og frihet til den islamske verden, undergravet vi heller det samme på hjemmebane. Hvis vi ikke makter å stå opp for verdiene våre, vil heller ingen andre gjøre det.