Mina Adampour tilhører de organiserte venstreorienterte rasistene og dermed også naturlig nok partiet Rødt, som hun var Stortingskandidat for i valget i 2013 For tre dager siden spanderte Aftenposten kronikkplassen på henne: Hun er konservativ muslim og stolt av det, fortelles det i tittelen. Hun om det. De fleste av oss er i utgangspunktet revnende likegyldige til folks indre religiøse sjeleliv så lenge sjelelivet ikke rammer utenforstående. At kronikken er belemret med påstander om islam som beviselig er feil eller mangler logikk – og som derfor selvsagt er uten historisk kildebelegg eller annet som kunne bygge oppunder troverdigheten – får stort sett være i denne runden. Jeg siterer bare følgende:
Jeg følger troen og levesettet islam. Og vil alltid gjøre det. Jeg er muslim. Og vil alltid være det.
Det betyr at jeg er for det gode i mennesket. Det betyr at jeg er for likeverd og medmenneskelighet. (…). Det betyr at jeg tror på profeten Muhammed (fred være med ham) sine ord.
Som kjent, er det nettopp Muhammeds ord og handlinger Den islamske staten nå lener seg på hver eneste gang det drepes, lemlestes og slavebindes mennesker i Irak og Syria. Det har de jo blant annet bevist gjennom manifest om kvinnesyn og instruksjoner om sex med jenteslaver. Det pinlige er ikke at Adampour skriver som hun gjør. Det pinlige er at Aftensposten synes teksten er så velformulert og velfundert at den trykkes.
Men la meg gå til andre konkrete og svært alvorlige påstander fra Adampours ”antirasistiske” tastatur: Hun påstår følgende:
I Sverige brennes moskeer, i Tyskland, Frankrike og England er muslimer blitt knivstukket og drept antatt motivert utifra rasisme.
Nå er det slik at HRS tre uker før denne kronikken, kunne rapportere at drapet i Tyskland på en asylsøker fra Eritrea som Adampour refererer til her, og som de organiserte antirasistiske fyrtårnene umiddelbart glupsk heiv seg over, ble begått av en annen asylsøker fra Eritrea som delte bolig med offeret. Motivet var en krangel om husholdningsbudsjettet. Da ble det nesten helt stille fra den (skuffede) antirasistiske kanten. Unntaket er altså Adampour. Det underlige er dog at Aftenposten ikke har fått med seg tilståelsen fra gjerningsmannen og heller ikke synes å ha sjekket de andre påstandene om drapsmenn. Jeg understreker: vi snakker om et tapt menneskeliv.
Moskéangrepene i Sverige har rystet mange av oss. Vi har undret oss: Hva er dette? Hvem står bak? NRK synes å være overbevist. Det samme ser det ut til at Aftenposten er. Er det ett moment som burde være åpenbart, er at dersom det var høyreekstreme bakmenn, er sannsynligheten for at dette hadde kommet ut ganske raskt faktisk temmelig god. Dårlige svensker som gjerningsmenn hadde ikke minst passet godt inn i de svenske medienes verdensbilde. Men så er det for en god stund siden kommet frem noe helt annet og noe ganske nytt i Det Nye Europa. Det er ofte sekterisk vold som ligger bak, forteller muslimske talspersoner selv, som til vanlig er på linje med den svenske eliten i slike spørsmål. Altså konflikter mellom sjia og sunni, mellom kristne fra Midtøsten og muslimer, dokumenteres det her. (At det her i lenken også kommer frem at svenske muslimske ledere sprer en idé til Midtøsten og verden om at svenskene har startet et ”folkemord” på muslimer, et såkalt ”islamocaust” (sic!), får vi enn så lenge notere i kategorien offerparanoia.)
I kronikken i Aftenposten lenkes det også til et drap i Frankrike. Drapet fremstår som en følge av alvorlig psykiatri. Gjerningsmannen ble umiddelbart hospitalisert. Drapet i England i fjor sommer er så langt ikke oppklart. Man har ikke en eneste mistenkt i søkelyset, så langt jeg kan se.
Burde ikke Aftenpostens redaksjon ”arrestert” de alvorlige, og også flere beviselig gale, påstandene og insinuasjonene til Adampour? Hva er motivet bak den lemfeldige holdningen?