Vi som lever her i Norge er skikkelig heldige. For i tillegg til store oljereserver, rike fiskebanker og endeløs vannkraft, vasser vi til knes i anstendige mennesker som vet hva som passer seg og ikke. Derfor reagerer de anstendige alltid anstendig på de uanstendiges uanstendige språkbruk, sånn at vi andre skal vite hvor grensen går. Det får tross alt være måte på hva folket skal kunne tillate seg!
Vår Hege Storhaug begikk et så grovt overtramp at hylet fra de berettiget indignerte gjallet herfra til Mekka. Hvem tror hun egentlig at hun er som våger å bruke ord en marginal, statsstøttet organisasjon ubedt har forbudt? «Kultursvik», hvem sier sånt, liksom! Det finnes da grenser?
Ja, du kan spørre. Så la oss ta en liten titt på De Indignertes egen språkføring:
Prosjektkoordinator i tenketanken Minotenk, Per Yousef Assidiq, er så anstendig at han setter likhetstegn mellom Hege og den straffedømte – og igjen arresterte – mullah Krekar:
Vi ser at det kommer stadig mer rabiate uttalelser fra begge sider. Hege Storhaug beskylder statsminister Erna Solberg for kultursvik overfor nasjonen etter å ha besøkt en Oslo-moske, mens Krekar oppfordrer til drap.
– De stadig sterkere uttalelsene er et tegn på at ekstremistene taper. Folket er i ferd med å vinne, legger Assidiq til.
Hege Storhaug og Mullah Krekar har mer til felles enn de er klar over.
Selvsagt. Hege – fargeblind feminist som kjemper for europeiske frihetsverdier og likeverd for minoriteter – er sånn cirka helt lik mullah Krekar. Hege kjemper for verdier Europa har blødd i strie strømmer for å etablere, mens han kjemper for å gå tilbake til det teokratiet det har kostet bøttevis med blod å bekjempe. Det vil si den typen samfunnsordning hvor man brenner kjettere og kverker alle som ikke er enige med St. Krekar og andre hellige menn. En fullstendig rimelig og anstendig sammenligning, mao. Alle ser vel det?
Vår venn mullaen er for festlige ting som å likvidere annerledestroende, ta livet av blasfemikere, steine frivole kvinnfolk, amputere lemmer for tyveri, kaldkvele homser på verst tenkelig vis og oppfordrer regelmessig til vold for alt mulig. Det beskriver jo Hege på en prikk.
For hun har faktisk voldspotensiale, akkurat som Krekar. Hun klinket nemlig til med en smash som utilsiktet landet på nesen til ei på det andre laget under en volleyballkamp i 1978.
Visste vi det ikke!
Samtidig ble redaksjonen i Aftenposten så sjokkert over Heges verbale vold, ord kan som kjent drepe, at de publiserte en artikkel av en 19 år gammel muslimsk student ved UiO – like såra og vonbråten over Heges grufulle retorikk som Aftenposten åpenbart ble – Muniba Ahmad. Det fremgår ikke av artikkelen, men hun studerer nok psykologi. For hun stiller nemlig en diagnose for oss.
Hege er syk på sinnet. Lyver gjør hun også:
Storhaug lyver, tar ting ut av kontekst og stigmatiserer gjennom sine utsagn. Jeg er vanligvis ingen tilhenger av å ilegge personer med så lavt og trangsynt kunnskapsnivå som Hege Storhaug oppmerksomhet ved å omtale deres uttalelser.
…I sin sykelige opptatthet av muslimer og ekstremisme…
Landets største avis fremmer artikkelen uten betenkeligheter. På forsiden for tredje dag på rad. For så fæl er Heges språkføring og det er klart at et dannet samfunn må reagere mot slikt. Med alle midler. Man er da høflig og tolerant, for faen!
Den flerkulturelle avisen Utrop er også dypt krenket over Heges uhørte oppførsel. Derfor har man funnet frem til den sobre Høyre-politikeren Mudassar H. Kapur, for er det noe han er kjent for, så er det å passe sin egen munn i møte med grov språkbruk:
Høyre-politikeren, kaller på sin side utspillet for konspiratorisk.
– Som muslim og med minoritetsbakgrunn reagerer jeg spesielt på følgende i bloggen: «…de er norske borgere, på papiret. De er ikke norske i vår verdimessige ånd…». Jeg ser dette som en grov stempling og det virker som Storhaug har viklet seg langt inn i en konspiratorisk verden, sier Kapur til Aftenposten.
På en hittil ukjent blogg – men ikke nå lenger da vi for anledningen legger ut en lenke – hiver man seg på trenden. Hege er så skrekkelig at man blir utrolig megaopprørt. Hun er en simpel drittsekkjournalist. Hun er radikalisert og hatefull, er hun. Og det er bare så harry, for hun burde jo gå etter ballen, ikke mannen – hvilket er idealet bloggeier hevder at han retter seg etter?
Hege Storhaug driver en simpel form for skjermdump-journalistikk, og fremstår som radikalisert og hatefull.
Så ille fremstår Hege i landets hovedstrømsmedier at bloggeier går helt i ball. En ball han arresterer Hege for, enda den simple drittsekkjournalisten er undertegnede. Feil dame og feil ball, men det gjelder å være moteriktig, så det spiller vel ingen rolle – det er jo uansett Hege vi sparker fotball med her, ikke sant?
Javisst, selv Marie Simonsen sier det og hun er jo en autoritet på området:
Simonsens kvitring skyldes at den tidligere Vålerenga-presten – en gang tiljublet av liberale, ikke-troende journalister – Einar Gelius var dum nok til å gå mot strømmen og skrive en artikkel med tittelen Takk til Hege Storhaug. Det gjorde ham så enstemmig upopulær i vår mangfoldige presse at selv biskopen i Borg Atle Sommerfeldt, som for øvrig har ekstrajobb som ekspert på islamsk teologi, kom på banen og viste hvor inkluderende han og Den norske kirke er ved å ekskludere Gelius.
Det er også bare en uke siden NRK nødt til å beklage offentlig for å ha tilsvinet HRS og Hege da programlederen friskt uttalte følgende:
… Jeg vil bare si at Human Rights Service som du trekker frem her blir jo av flere i Antirasistisk senter beskrevet blant annet som et mer og mer rasistisk og hatpreget, eh, en mer hatpreget organisasjon mot fremmedkulturelle, er det dem du skal …
NRKs mikrofonstativjournalist fikk det altså fra Tilsynet for høy moral – eller kongen(e) av Anstendighet, om du vil; de som til enhver tid opptrer som 1920-tallets frognerfruer ved synet av en behåret herrerumpe i umiskjennelig aktivitet i nabolagets hekk natten til 1. mai: man hviner høyt og mye av all uanstendigheten som omgir dem.
Deres egen anstendighet ser imidlertid slik ut:
Antirasistisk senter kvier seg heller ikke for å assosiere Hege med en massemorder. Det er naturligvis helt på sin plass – de bruker jo samme ord, så så like er de:
Vår voldelige, (høyre)ekstreme, unorske, radikale, konspiratoriske, sinnssyke, hatefulle, løgnaktige samt Krekar-og Breivik-lignende Hege var stor nok til å beklage at hun som et engasjert menneske brukte et betent ord fordi hun ble ærlig forbannet og viste det offentlig. Hvordan er det så med De Indignerte og redaksjonene som har vært anstendige nok til å publisere anstendigheter i like fri flyt som tilstrømmingen til landets renseanlegg?
Alle norske hjem har et speil på veggen og de fleste vet at det de ser i det ikke er det samme som alle andre ser. Så kanskje var det på tide å rive dere og det dere tror er anstendighet løs fra speilbildet og heller gjøre et tappert forsøk på å se dere selv slik dere faktisk fremstår for resten av befolkningen?