Det største litterære verk fra Irans samtid bør være boka «Min onkel Napoleon». Den dreier seg om en eldre manns tvangstanker, han er av en edel familie og bor i et stort hus. Han ser tegn til britiske kolonialisme i alt som skjer rundt ham. Selv utroskap og død i familien er ikke unntak. Trist nok er bokas budskap ganske aktuelt, nå mer enn noensinne. Det fikk jeg bekreftet etter jeg deltok på konferansen «World Woman» i helgen.
Deltakere fra hele Midtøsten og Nord-Afrika, sterke kvinner som kjempet for kvinnerettigheter, satt i panelet og bekreftet hverandres fordommer: at alt som går galt i Midtøsten er Vestens skyld. De holder oss nede, plyndrer vår olje og selger oss våpen. Det var ingen intellektuell motstand.
Sunni-irakiske Janar Mohammed mente at de hadde det godt under Saddam, hennes mor gikk ute med skjørt og søstrene hennes hadde universitetsutdannelse, mens nåtidas irakere er en bunke shiiastyrte fundamentalister med katastrofale lover som Jafari-loven (lov å gifte seg med 9-årige jenter). Ingen svarte henne at Saddams oljepenger gikk heller ikke til fred, det var han som startet Irak-Iran krigen og senere Gulfkrigen. Det var irakere selv som under et såkalt demokratisk valg hadde valgt et fundamentalistisk shiiastyre, importert rett fra Iran, fordi de utgjør en majoritet på ca. 70 prosent i Irak.
Hun tilhørte dermed en ca. 30 prosent sunniminoritet som er totalt oversett av hennes egne landsmenn. Hun fortalte om hvordan den amerikanske diplomaten Paul Bremer satt i sitt palass og ikke grep inn i irakiske affærer etter Saddam. Hva om Bremer hadde grepet inn i det irakiske valget, lurte jeg på, amerikanerne var allerede advart mot å blande seg inn i Iraks politikk, mest fra nabolandet Iran. Det eneste Bremer kunne gjøre var å gi kontrollen til det irakiske folket så fort som mulig etter en feilslått invasjon. Han hadde styrtet det irakiske diktaturet, uten å vite at all verdens klaner og religiøse grupper ville komme til overflaten der ingen respekterer den andre.
Alle mente at USA og EU har skylden. USA og EU har skapt ISIS og Taliban. Paneldeltakere klaget over triste skjebner til Yezidi-jenter men ingen brydde seg å nevne at dersom USA ikke hadde bombet ISIS i det siste, ville hele Kobani og Yezidier vært fortapt. Ingen nevnte at det iranske regimet er russisk-støttet og at det foregår en maktkamp i regionen. For sånne argumenter liker vi ikke. Vi tror fremdeles, med en bakgrunn fra kolonialisme, at mennesker i vesten er supergenier, de har planlagt hver minste bevegelse for å ødelegge oss i Midtøsten. De jobber fortløpende med den onde planen om å ødelegge muslimer. Det er like tåpelig som en del som sitter i Vesten og tenker at muslimer snart skal ta over. Ingen vil snakke om fundamentalistene. Hos oss mener vi noen ganger at de også er importerte.
I Peshawar gikk for eksempel ryktene om at selvmordsbomberne ikke var omskåret. Ingen innrømmer at de også er muslimer, ingen vil spørre om Sayed Qutbs og Khomeinis teorier som nå er satt i praksis over hele regionen. Drømmen om at den eneste veien til gullalderen for muslimer er å ta til våpen og lage en stor islamsk nasjon. Ingen vil innrømme at det eneste vi har å velge mellom er enten religiøst eller militært diktatur. Fordi vi har en slags hang up på islam, at hver gang en diktator styrtes, kommer de religiøse på banen. Vi tror i naivitet at dersom islam går inn i politikken, vil den gi oss velferd, slikt det engang var, slikt det er med Erdogan nå i Tyrkia. Ingen peker på det triste faktumet at hver gang noen roper islam, følger vi vedkommende i flokk i håp om å kvitte oss med korrupsjon, tyveri og maktovergrep og slikt gjør vi oss selv skyldige i vår egen elendighet.
Jeg var sjokkert over Nobelprisvinneren Shirin Ebadis konspirasjonsteorier. Om hvordan islamistisk terror i Europa er kolonialismens og Israels verk for å øke islamofobien. Og det norske publikumet klappet i hendene, enda de ikke vet at teknisk sett er de selv betraktet som disse vestlige imperialistene. Ebadi mente at det med Charlie Hebdo var leit, men hvorfor så mye oppstyr rundt 15 vestlige liv når 2000 muslimer ble slaktet i Nigeria av Boko Haram. Hun nevnte ikke hvordan afrikanske ledere selv ikke fordømte massakren. Nigeria’s president, Goodluck Jonathan, uttrykte sin kondolanse over ofre i Paris, men nevnte ikke massakren i eget land.
Han var åpenbart ikke villig å sette fokus på massakren av frykt for å virke mislykket. Men feire sin niese Ines bryllup samme helg kunne han.
Men er ikke medlemmene til Boko Haram muslimer? Var ikke Malaki iraker? Har Vesten klonet dem i et slags laboratorium? Det er ingen tvil om at amerikansk utenrikspolitikk har hatt sine feil, den er kortsiktig og noen ganger katastrofal. Men vi må også se at vi selv selger våre egne for makt og penger, for så lenge vi ikke tar selvansvar, vil Midtøsten fortsette å brenne. Med eller uten olje.