– Det er på høy tid at EU-landene skrider til handling hvis de ikke vil at menneskesmuglere skal bestemme europisk asylpolitikk, sier Røde Kors` asylsjef i Bulgaria, Mariana Stoyanova.
Stoyanova er en av hovedtalerne på en konferanse om asylsøkere og flyktninger i København i dag.
Den bulgarske asylsjefen har fulgt tilstrømningen til Europa i 11 år og har de siste årene sett en dramatisk vekst. Hun har også registrert at asylsøkere vet forbløffende mye om de forskjellige europeiske lands sosiale ytelser, saksbehandlingstid, muligheter for oppholdstilatelse og hvor raskt man kan oppnå familiegjenforening.
Hun har set flygtningestrømmen vokse dramatisk i de senere år og har været vidne til, hvordan forskellige europæiske lande individuelt har forsøgt at begrænse tilstrømningen, eksempelvis med et 35 kilometer langt hegn i Bulgarien, undladelse af at registrere flygtninge i Italien og stramninger i reglerne for opholdstilladelse i Danmark.
På baggrund af den erfaring er Mariana Stoyanova en af hovedtalerne på Dansk Røde Kors’ internationale konference om flygtningesituationen i verden generelt og i Europa i særdeleshed, som finder sted i København tirsdag.
Stoyanova vet hvordan flykninger velger i Europa. Tyskland og Sverige har i årevis vært øverst på listen av land asylsøkere har som mål. De siste to årene har imidlertid Danmark rykket oppover listen over attraktive land. Det skyldes blant annet de høye sosiale ytelsene, sier hun til Jyllands-Posten.
Hun konstaterer spredningen av viten om de forskjellige lands mottagelse og sosiale ytelser for asylsøkere – som blant annet søker etter slik kunnskap på nett – er stor:
»Det er forbløffende, hvor meget asylansøgere ved om sociale ydelser, om modtagelsesforhold, sagsbehandlingstid, chancerne for at få opholdstilladelse og mulighederne for at få familiesammenføring hurtigt. Spredningen af informationer er meget effektiv via blandt andet Facebook-grupper og hjemmesider,« siger hun.
At Danmark nå har innført ettårig midlertidig oppholdstillatelse, uten rett til familiegjenforening, for visse asylsøkere fra krigsområder er sannsynligvis allerede kjent, mener hun. Effekten vil bli at flere asylsøkere velger å søke seg mot andre land, som eksempelvis gir lengre oppholdstillatelser og raskere familiegjenforening.
Det er derimot ikke ensbetydende med at tilstrømmingen til Danmark vil falle dramatisk. Tilstrømmingen til Europa vil fremover være minst like stor som vi har sett de siste par år, mener Stoyanova, som sier det er på høy tid at de europeiske landene finner frem til en felles politikk:
»Planer om, at Europa skal stå sammen, har hidtil mest været fine ord på et stykke papir,« siger Mariana Stoyanova, som selv har to konkrete bud på, hvad Europa bør gøre.
For det første bør EU-Kommissionen efter hendes mening tage lederskab og samle landene til en fælles indsats ved at lave en kvoteordning, så hvert enkelt land skal tage imod og give midlertidig beskyttelse til en proportionel andel af de flygtninge, der sidder i nærområderne ved konfliktzonerne, eksempelvis Jordan, Libanon og fra den syrisk-tyrkiske grænse.
Minimumstandarder
For det andet mener hun, at EU-Kommissionen bør tage initiativ til, at der indføres minimumstandarder for modtagelsen af asylansøgere i de europæiske lande. Det vil ifølge Stoyanova betyde, at asylansøgere kan få bedre modtageforhold i et land som Bulgarien og derfor gøre det mindre sandsynligt, at de fortsætter flugten nordpå.
»Det er på høje tid, at EU-landene rent faktisk skrider til handling, hvis ikke det skal være menneskesmuglerne, der bestemmer Europas asylpolitik,« siger Mariana Stoyanova.
I september 2014 avslørte Jyllands-Postens Orla Borg at Danmark ble ansett – særlig av syriske asylsøkere – som et av de mest attraktive landene å søke asyl i fordi saksbehandlingen for familiegjenforeninger er kort. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i Danmark er på rundt 2 måneder, mens den er 7 måneder i Sverige og mellom 9 og 15 måneder i Norge. Menneskesmuglere med tilhold i Istanbul holder seg til enhver tid oppdatert om det enkelte lands regelverk.
Rettsordfører Trine Bramsen i regjeringspartiet Socialdemokraterne uttrykte stor overraskelse over at noe slikt kunne være mulig. Den nåværende danske regjeringen har hele tiden hevdet at deres liberalisering av asyl- og innvandringspolitikken ikke ville føre til økt tilstrømming og avvist at noen kan sitte i f.eks. Syria og følge med på endringer i det danske regelverket.
Socialdemokraterne og Det radikale venstre er blitt innhentet av deres egen voldsomme kampanje mot den forrige regjeringens (Venstre og De konservative) innvandrings- og asylpolitikk, kvitterte Jyllands-Posten i en krass leder.
Hun kaldte det »bekymrende«, at asylansøgere og måske især de menneskesmuglere, der scorer kassen på at gelejde flygtninge helt til Danmark, har fuldt styr på detaljerne i de danske udlændingeregler. Jamen herregud, hvad havde hun dog troet? Det er da præcist dét, som menneskesmuglerne tager sig så dyrt betalt for – at have helt check på, hvortil det bedst kan betale sig at smugle ulykkelige mennesker på flugt. Trine Bramsen og andre regeringsrepræsentanter foregav at være komplet overraskede over en sådan sammenhæng. Man må tage sig til hovedet.
Borgs opplysninger ble bekreftet av flere, bl.a. integrasjonskonsulent Fahmy Al-Majid, leder for Røde Kors asylsenter i Jelling Solveig Vestergaard og talsperson for FNs høykommisær for flyktningers Europa-kontor, Ana White.
I Milano foregår asylshoppingen helt åpenlyst, meldte Jyllands-Posten, som drev oppsøkende journalistikk og publiserte en rekke artikler om temaet. Aylsøkerne undersøker ruter, priser, innholdet i de forskjellige «smuglerpakkene» og eventuell risiko, fordeler og ulemper ved land som Tyskland, Norge, Sverige, Nederland og og Danmark.
Togstasjonen i Milano er blitt et trafikalt knutepunkt for syriske og andre asylsøkere. Felles for dem er ønsket om å reise til de nordeuropeiske landene.
Det samme er da også registrert i Norge:
– De aller fleste asylsøkere har et klart ønske om å søke asyl lenger nord i Europa, og gjør derfor alt de kan for ikke å bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014 og la til:
Det er altså andre forhold som gjør at noen land er mer attraktive, uten at jeg skal gjøre nærmere rede for det her.
Så kan man jo bare lure på hva disse «andre forhold» er.
I 2013 opplyste Europol at menneskesmuglingen til Europa har vokst seg på størrelse med narko-økonomien. Menneskesmuglerne tar mellom 50.000 og 100.000 kroner for å smugle en person til grensen mellom Tyrkia og Hellas. Bare hittil i år har det ankommet 130.000 personer til Italias kyst. I hele verden er over 50 millioner på flukt, de fleste fra konfliktherjede, fattige land i Afrika og Midtøsten.
Vil den dramatisk økte tilstrømningen til Europa avta i fremtiden, slik det later til at vår politiske ledelse håper og tror?
Neppe. En studie ledet av FN-demografen Patrick Gerland og statistiker og sosiolog Adrian Raftery ved Washington-universitetet, viser at jordens befolkning vil øke kraftig frem mot 2100. Dette er stikk i strid med tidligere beregninger, og årsaken er at det fødes flere barn på det afrikanske kontinentet enn ventet.
Ifølge studien vil verdens samlede folketall øke fra 7,2 milliarder til mellom 9,6 og 12,3 milliarder i løpet av 86 år. I samme periode vil Afrikas befolkning øke fra dagens rundt èn milliard til mellom 3,5 og 5,1 milliarder. Til sammenligning bor det nærmere 750 millioner i dagens Europa.
Studien bekreftes av den reviderte befolkningsfremskrivingen FN la frem i 2013. I den heter det at dagens 7,2 milliarder vil øke til 8,1 milliarder i 2025. I 2050 er tallet forventet økt til 9,5 milliarder, for å nå 11 milliarder i 2100. Mer enn halvparten av veksten vil skje på det afrikanske kontinentet, hvor befolkningen vil mer enn doble seg til 2,4 milliarder innen 2050. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs om 36 år. Afrikas befolkning vil fortsette å øke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fødsler per kvinne, og FN forventer at folketallet på kontinentet kan øke til så mye som 4,2 milliarder – mer enn 35 prosent av jordens samlede befolkning – i 2100.
Den forventede veksten er uten historisk sidestykke og den skjer raskt.
Følgelig er det ingenting som tyder på at menneskesmuglerne vil mangle kunder i fremtiden. Svaret på hvorvidt tilstrømningen til Europa vil avta eller øke må dermed sies å være gitt.
Spørsmålet som gjenstår er hvor lenge europeiske politikere kan kjøpe seg tid ved å flikke på eksisterende regelverk og legge frem forslag som ser bra ut på avispapir, men som ikke fungerer i praksis.
Jyllands-Posten: »Forbløffende, hvor meget asylansøgere ved om størrelsen af sociale ydelser«