Kristne Asia Bibi dømt til døden i Pakistan for blasfemi.
Siden juni 2009 har Asia Bibi vært holdt fengslet i Pakistan. Firebarnsmoren Bibi (49) jobbet ute på åkeren sammen med en gruppe andre kvinner da hun ble bedt om å hente drikkevann. Da hun returnerte med vannet nektet hennes muslimske kvinnelige arbeidskollegaer å drikke det. De hevdet vannet var «urent» siden det var hentet av en kristen kvinne. Det oppsto en disputt, som endte med at Bibi ble beskyldt for å ha krenket profeten Muhammed. Bibi ble overfalt, politiet ankom, hvorpå hun, ut fra de muslimske kvinnenes vitneprov, ble anklaget for blasfemi. HRS oppfordret i 2010 verdenssamfunnet om å reagere overfor Pakistan.
Imam Quershi i Peshawar utlovet en dusør på en halv million for å drepe Bibi. Begrunnelsen hentet han fra profetens Muhammeds eget liv: Muhammed trenger beskyttelse mot hån. Ingen skal offentlig ha reagert på denne oppfordringen.
«Vår egen» Akthar Chaudhry (SV), da også en av Stortingets visepresidenter, uttalte seg om saken på pakistansk TV. Han prøvde å omskrive historien i argumentasjonen om benådning: «Benådning er sentralt i forståelsen av Muhammad. Han frontet nestekjærlighet, barmhjertighet og tilgivelse selv ovenfor dem som torturerte ham. Han ble torturert, men tilga. Til Allah sa han ’tilgi dem, de vet ikke bedre’,» sa Chaudhry. Men ingen bet på denne historien.
Få har talt Bibis sak i Pakistan, men to prøvde. I januar 2011 kom følgende melding fra Pakistan: «Svært triste nyheter. Guvernøren i Punjab, Salmaan Taseer, den eneste politikeren som støttet Asia Bibis sak og ønsket at hun skulle benådes og som nylig skrev en historisk kronikk mot Pakistans blasfemilov, ble skutt ni ganger akkurat nå, mens han tok seg en kaffe på Koshar Market. Han døde. Tenkte jeg skulle la deg få vite dette ettersom HRS har fulgt Asia Bibis sak.»
Det var hans egen sikkerhetsvakt som drepte ham. Så vidt meg bekjent gikk drapsmannen fri.
Kort tid etter ble Pakistans minoritetsminister Shahbaz Bhatti drept da ukjente gjerningsmenn åpnet ild mot bilen idet han var på vei til jobb. Bhatti, som var den eneste kristne ministeren i regjeringen, gikk inn for endringer i Pakistans strenge blasfemilovgivning. Han var således den andre som talte Bibis sak og måtte bøte med livet. Så vidt jeg vet ble ingen gjerningsmenn funnet.
I 2014 ble blasfemidommen mot Bibi stadfestet. Til tross for omfattende internasjonalt press, avviste domstolen anken fra Bibi og hennes advokat. Dødsdommen var nå endelig. Hun skulle henges i Tahir ul-Qadris navn, arkitekten bak Pakistans blasfemilovverk og også ledestjernen for Minhaj ul-Quran i Norge.
At noen får dødsdom i Pakistan, har derimot ikke vært ensbetyende med at dommen fullbyrdes. Siden 2008 har dødsstraff ikke blitt benyttet. Noen har til og med sluppet fri, men da kan resultatet like gjerne vært at de samme er blitt drept av islamister som tar loven i egne hender.
Men i fjor, som et mer eller mindre direkte resultat av terrorangrepet på en skole i Peshawar, gjeninnførte Pakistan dødsstraff. Dermed er det gitt beskjed fra regjeringen om at alle dødsstraffer uten flere ankemuligheter skal fullbyrdes. Ifølge NRK skal 27 personer ha blitt henrettet, samtlige for terrorvirksomhet. Men i går skal også to voldtektsmenn ha blitt hengt, og dermed er de to første som ikke er dømt etter terrorlovene blitt henrettet. Det er særdeles dårlig nytt for Bibi.
Men om pakistanere i Pakistan ikke gis rom for å tale Bibis sak, burde vi forvente at pakistanere i diaspora lot sine stemmer lyde i det offentlige rom. Men nei, tausheten er påtakelig. Ingen demonstrasjon, ingen fredsring, ingenting. I seg selv er dette oppsiktsvekkende da de samme gjerne er raskt ute for å tale «religionsfrihetens» sak når det gjelder islam i Norge og Europa. Men det er kanskje mer interessant å snakke om såkalt islamofobi enn hvordan kristne kan ha det i et land som Pakistan?
Selv ikke medieyndlingen Hadia Tajik, og etter all sannsynlighet påtroppende nestleder i Ap, som selv har sine røtter i Pakistan, lar høre fra seg. I programmet «På bortebane» fant NRK det interessant å sende Tajik til USA for å diskutere dødsstraff. Men hadde det ikke vært mer formålstjenlig – og vesentlig – om NRK heller tok med seg Tajik til Pakistan for å diskutere det samme? Av en eller annen grunn kommer det neppe til å skje?
Uansett bør statsminister Solberg og utenriksminister Brende kjenne sin besøkelsestid. Henrettes Bibi bør samarbeidet med Pakistan revurderes.