Einar Gelius, nå prest i Lom i Hamar bispedømme
Einar Gelius sin kronikk i Dagbladet fikk både den ene og andre indignerte på banen, som vi hintet om i går. De indignerte og anstendige er dog langt fra ferdige med sitt ærend. Siste mann ut i den nyreligiøse avisa Dagbladet med historie som kristendombasher, og alt annet enn glad i prestekrager, heter Bjarte Leer-Helgesen, prest i Kirkens Bymisjon.
Denne presten mener Gelius’ islamkritikk er en «fatal stempling av en verdensreligion med all dets mangfold».
Ja, slik snakker dialogindustrien, mens vi andre daglig leter etter dette mangfoldet med makt og innflytelse over imamer og dets like, og hver eneste dag mislykkes vi like kraftig.
Det er trist, det er alvorlig, og det er vår tids største ideologiske «utfordring», for å låne et populært uttrykk blant dialogmesterne.
Allerede i første avsnitt etter ingressen har Leer-Helgesen åpent vist sitt ærend:
Jeg er rystet over torsdagens kronikk i Dagbladet, der sokneprest Einar Gelius bedriver en populistisk, ensidig islamkritikk som er uverdig for en profilert forfatter og teolog. Problemet er selve religionen islam og religionens profet, hevder han – uten forbehold. Problemet, i entall, er altså de andre. Hvilken banal retorikk, hvilken håpløs inngang til forsoning og forståelse mellom ulike kulturer og religioner!
Nå har man jo prøvd dialog og forsoning i til dels mange år i nyere tid, og islam har liksom ikke beveget seg en millimeter i riktig retning, tvert om, det er salafistene og jihadistene, sekundert av Det muslimske brorskapet, som fører an. Så hvilken forståelse er det denne presten kan vise til? Har han noen konkrete, målbare resulatet?
Det er altså en «elendig timing» av Gelius å ta opp islams skyggesider, nå som tegnere drepes, likeså jøder – kun fordi de er jøder. Tvert om er det viktig å peke på all diskrimineringen av dagens muslimer her på kontinentet, og der glemte han jammen også fordrivelsen og massakrene på sine trosfeller i Midtøsten og andre islamdominerte land. Sistnevnte var nok bare en helt ubevisst glipp.
I en tid der europeiske muslimer opplever diskriminering og mistenkeliggjøring fordi terrorister håner deres religion ved å drepe i Guds navn. I en tid der høyrepopulisme, antisemittisme og muslimhat er på fremmarsj, benytter Gelius anledningen til å komme med en fatal stempling av en verdensreligion med all dets mangfold. Så uklokt, så snevert, og så elendig timing!
Leer-Helgesen ønsker seg en pris til ungdommen bak ringen rundt synagogen. Jeg tror det kan være lurt å avvente noe, og se de videre initiativene.
For Leer-Helgesen kan det se ut til å ha vært fryktelig traumatiserende at Gelius med kronikken støttet et elsket hatobjekt for diverse medier og fastlåste venstreaktivister, førstnevnte går ofte i samme kategori som sistnevnte. Det interessante er at igjen så ser vi at ateisten meg er den som følger kristendommens grunnpilar, denne gangen om nåde og tilgivelse – en tilgivelse presten synes jeg åpenbart ikke fortjener verken i dette livet eller i det hinsides.
Kommentaren til Gelius er en hyllest til Hege Storhaug, samme kvinne som karakteriserer Erna Solbergs besøk i en oslomoske for «hyklersk,» kvalmende kultursvik. Og hun omtaler muslimene som stolt lar seg avbilde sammen med statsministeren som «norske borgere på papiret, men ikke norske i vår verdimessige ånd». Er det dette du takker Storhaug for, Gelius? Mener soknepresten virkelig at vi ikke skal besøke hverandres gudshus?
Denne type banal islamkritikk er dessverre ikke uvanlig, men at den kommer fra en profilert, medievant prest er svært beklagelig. Det er ikke for sent å snu, Gelius, jeg vet at du er modig nok til å gjøre det. For så lenge du ikke trekker din egen kommentar, er du dessverre selv en del av problemet.
Den har vi hørt før, og den minner nå om en inngrodd hersketeknikk i den offentlige debatten om islam: er du så frekk at du peker på himmelropende problem med islam, er du, ja riktig, en helt avgjørende del av problemet.
Vi har altså intet lært av hva som frarøvet kirka makt? Var det dialoque?
Dagbladet hadde også plass til å la Inge Eidsvåg få tømme sin indignasjon over presten i Lom, og mer enn antyder at biskopen i det minste bør filleriste Gelius. Gelius kunne kanskje klart å samle ganske mange i det langstrakte landet under sine vinger fri fra DNK?