Aftenpostens undersøkelse ble utført av Isops MMI, hvor den også er publisert. Det heter (se pkt. 6 Vedlegg, om metode) at følgende spørsmål ble stilt:
- Synes du innvandring er bra eller dårlig for Norge?
– Hva er de viktigste årsakene til at du synes innvandring er bra for Norge?
– Hva er de viktigste årsakene til at du synes innvandring er dårlig for Norge? - Synes du Norge bør ta imot flere eller færre flyktninger?
- Hvor godt eller dårlig synes du integreringen fungerer i Norge?
– Hva er de viktigste årsakene til at du synes integreringen fungerer godt?
– Hva er de viktigste årsakene til at du synes integreringen fungerer dårlig? - Synes du regjeringen gjør en god eller dårlig jobb når det gjelder å håndtere innvandring og integrering?
- I hvilken grad er du bekymret for økt antall flyktninger?
- I hvilken grad er du bekymret for økt fremme(d)fiend(t)lighet?
De færreste av disse spørsmålene korresponderer direkte med de spørsmålene som referes til i selve rapporten, der det for eksempel heter «Synes du innvandring i hovedsak er bra eller dårlig?»(min utheving). Jeg er ikke kjent med om de spørsmålene som ble stilt er de som er gjengitt i metodekapitlet, eller de som gjengis i rapporten. Akkurat en nyanse som «i hovedsak» kan ha betydning. Dette fordi en «i hovedsak» kan mene at innvandringen er bra eller dårlig, hvilket ikke tilsier at man mener all innvandring er henholdsvis bra eller dårlig.
Noen av resultatene
Jeg skal ta for meg tre av spørsmålene (og svarene) her.
Resultatene forteller at 54 prosent mener at innvandring i hovedsak er bra for Norge. Herunder mener 12 prosent at det er meget bra og 42 prosent sier ganske bra.
12 prosent sier at innvandringen i hovedsak er dårlig for Norge, herunder 8 prosent ganske dårlig og 4 prosent meget dårlig. 3 prosent vet ikke.
Til spørsmålet om «Synes du at Norge bør ta imot flere eller færre flyktninger?» fordeler svarene seg i tre grupper, hvor om lag 1/3 sier henholdsvis flere, færre og status guo (verken flere eller færre). Men interessant her er at Ipsos MMI selv kommenterer: «Det er verdt å merke seg at vi spurte om holdningen til flyktninger. Hadde vi spurt om ‘flyktninger og asylsøkere’ kunne svarene vært annerledes.» Det kan være at respondentene er mer positive til å ta imot flyktninger, som de fleste antakelig forbinder med dem som er reelle flyktninger, altså FN-flyktninger/kvoteflyktninger, enn dem som tar seg til Norge på egenhånd og påberoper seg retten til asyl. Men samtidig betviler jeg at samtlige vet at både flyktninger og asylanter får statusen «flyktning» hvis opphold i Norge og jeg er heller ikke sikker på at respondentene faktisk vet hvor mange flyktninger Norge faktisk tar imot.
Det tredje spørsmålet jeg skal se på, handler om integrering. Spørsmålet lyder «Synes du at integreringen fungerer godt eller dårlig?». 24 prosent mener at integreringen fungerer godt, men bare 2 prosent sier det fungerer meget godt, mens de resterende 22 prosent sier ganske godt.
35 prosent svarer verken eller, mens 37 prosent mener integreringen fungerer dårlig. For de som mener at integreringen fungerer dårlig, sier 28 prosent ganske dårlig og 9 prosent meget dårlig. 4 prosent vet ikke.
Sammenlignet med en annen undersøkelse
Lignende spørsmålene, knyttet til innvandring til Norge, flyktninger og integrering, ble også tatt opp i en annen meningsmåling, nemlig den som ble utført av Sentio Research Norge for FrPs Bærekraftutvalg. Denne undersøkelsen ble gjennomført i uke 26 i 2013 og besto, som Ipsos MMIs undersøkelse, av et representativt utvalg på 1.000 personer over 15 år. Feilmarginene varierer fra 1,9 prosent ved en 10/90-fordeling til 3,1 prosent ved en 50/50-fordeling.
I denne undersøkelsen ble det ikke spurt om hvorvidt en oppfatter innvandringen som i hovedsak god eller dårlig, men det ble spurt om omfanget av innvandringen. Spørsmålet lød «Mener du innvandringen skal økes mye, økes noe, fortsette på dagens nivå/være uforandret, reduseres noe, eller reduseres betraktelig?» Her fremkom at bare 6 prosent ønsket økt innvandring, herunder 1 prosent økes mye og 5 prosent økes noe. 32 prosent mente innvandringen skulle forbli uforandret, mens 59 prosent tok til orde for reduksjon i innvandringen. Av de som ønsket reduksjon svarte 37 prosent reduseres noe, mens 22 prosent svarte reduseres betraktelig. 3 prosent svarte vet ikke.
At et overveldende flertall, i alle fall i 2013, på 91 prosent ønsket reduksjon eller status quo innvandringen sier kanskje også noe om hvor godt eller dårlig en oppfatter innvandringen, eller sagt med Isops MMIs forskningssjef sine ord, slik han ordlegger seg i innlegg i Aftenposten i dag: i hvilken grad vi er positiv til innvandring. For det godt være at et flertall oppfatter innvandringen, om ikke all type innvandring, som bra for Norge, men det betyr ikke at vi samtidig sier ja til mer innvandring, i alle fall ikke all type innvandring. Og nettopp at «innvandring» gjøres til en sekkekategori er problematisk. Det er fortsatt stor forskjell på en brite og en iraker. Eller som en FB-venn sier: «Aftenposten slår stort opp at halve Norge mener innvandring er bra. Det skulle da bare mangle. Selv jeg, som går ut fra at fortsatt massinnvandring før eller senere vil føre til økonomisk og kanskje sosial kollaps, synes ikke innvandring i seg selv nødvendigvis er dårlig. Aftenposten burde fortsette serien med intelligente og opplysende spørsmål med f.eks. Er bilisme bra eller dårlig? Er snø om vinteren bra eller dårlig?»
Når det kommer til flere eller færre flyktninger kan det kanskje sammenlignes med spørsmålet i Sentio Research-undersøkelsen knyttet til ikke-vestlige innvandrere. Spørsmålet lød: «Bør Norge legge om politikken og begrense mest mulig den ikke-vestlige innvandringen og heller prøve å hjelpe flere i deres hjemområder?» 75 prosent svarte ja, 17 prosent nei og 8 prosent vet ikke. For om vi ønsker flere/færre flyktninger henger kanskje også sammen med alternativet? Hadde Norge satt inn en ekstra innsats for å hjelpe langt flere i deres hjem- eller nærområder, der pengene strekker langt lengre enn hva som er tilfellet i et høykostnadsland som Norge, så kunne et slikt alternativ gitt helt andre svar.
Så kommer spørsmålet som er nokså likt i begge undersøkelsen, nemlig oppfattningen av integreringen. Hos Sentio Research lød spørsmålet: «Er det din oppfatning at integreringen av innvandrere går svært bra, nokså bra, både og, nokså dårlig eller svært dårlig?» 13 prosent svarte bra, herunder 1 prosent svært bra. 40 prosent svarte både og, mens 44 prosent svarte dårlig. Av de som svarte dårlig sa 28 prosent nokså dårlig og 16 prosent svært dårlig. 3 prosent svarte vet ikke. I Ipsos MMI mener over dobbelt så mange (24 prosent) at integreringen fungerer godt, mens verken eller/både og ligger noenlunde likt (35 versus 40 prosent). Andelen som mener det går dårlig kommer også bedre ut hos Ipsos MMI med 37 prosent (mot 44 prosent). Så kan det være at det er blitt mer positiv oppfatning av integreringen de siste to årene, skjønt jeg antar at det handler om tilfeldigheter og/eller feilmarginer.
Ny undersøkelse?
På sosiale medier blir undersøkelsen fra Ipsos MMI tildelt lite troverdighet, blant annet ut fra noen av de kommentarer jeg har gitt ovenfor. Utfordringen kan være at Aftenposten, som oppdragsgiver til denne undersøkelsen, ikke har tatt seg god nok tid i bestillingen (utformingen av spørsmålene) og/eller at Ipsos MMI ikke har gitt god nok hjelp.
I HRS har vi over tid diskutert en bestilling som best mulig kan fange opp holdninger til innvandring og integrering. Her tar vi gjerne imot din hjelp! Hvis du har forslag til spørsmål (gjerne med utdypning) så mottar vi det gjerne. Du kan enten legge det inn i kommentarfeltet eller sende det til [email protected]. På forhånd takk!
Aftenpostens presentasjon av undersøkelsen
Redigert 18.mars: Les også Tino Sanandajis kommentar til samme (svenske) undersøkelse.