I en rapport kartlegger EUs grensebyrå Frontex Europas utfordringer i forbindelse med flyktninger og asylsøkere. EU registrerte det hittil høyeste antallet ulovlige innvandrere i 2014, da 280.000 ankom Europa via Afrika. Av dem utgjør flyktninger fra Syria 28 prosent.
I rapporten påpekes det at manglende ressurser gjør det umulig å sjekke innvandrernes nasjonalitet og identitet ved grensen i f.eks. Italia. Falske identiteter forekommer hyppig. Da de raskt drar videre til andre medlemsstater utgjør dette en risiko for EUs interne sikkerhet.
Erfaringer fra Frontex viser at det er et stort fall i antall flyktninger som sier de er fra Syria når man kontrollerer forklaringer og gransker bakgrunnen deres. Uten kontroll opplyser langt de fleste at de er syrere, men er det grensekontroll er det bare 36 prosent som opplyser det samme.
Mange av de asylsøkerne som kommer til Europa fra Syria søker heller ikke asyl i det første landet de ankommer. Istedet reiser de videre inn i EU til land med høyere sosiale ytelser. Det samme gjelder asylsøkere fra Eritrea:
«Det sker af mange forskellige grunde, men mest af alt fordi de forventer at kunne modtage højere velfærdsydelser,» konkluderer Frontex.
Syrere, som flygter fra den årelange krig i deres hjemland, udgør 28 pct. af alle flygtninge og migranter, som ulovligt forsøger at komme ind i EU.
Derudover ankommer et stort antal fra Eritrea, og hos begge befolkningsgrupper kan Frontex se på rejsemønstrene, at de søger mod lande med gode sociale sikkerhedsnet.
Det samme mønsteret ble påvist under Dansk Røde Kors` internasjonale konferanse om flyktninger i København, hvor Røde Kors` asylsjef i Bulgaria, Mariana Stoyanova, opplyste at hun hadde registrert at asylsøkere vet forbløffende mye om de forskjellige europeiske lands sosiale ytelser, saksbehandlingstid, muligheter for oppholdstilatelse og hvor raskt man kan oppnå familiegjenforening.
Tyskland og Sverige har i årevis vært øverst på listen av land asylsøkere har som mål. De siste to årene har imidlertid Danmark rykket oppover listen over attraktive land. – Det skyldes blant annet de høye sosiale ytelsene, sa Stoyanova til Jyllands-Posten.
Hun konstaterte at spredningen av viten om de forskjellige lands mottagelse og sosiale ytelser for asylsøkere – som blant annet søker etter slik kunnskap på nett – er stor.
I september 2014 avslørte Jyllands-Postens Orla Borg at Danmark ble ansett – særlig av syriske asylsøkere – som et av de mest attraktive landene å søke asyl i fordi saksbehandlingen for familiegjenforeninger er kort. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i Danmark er på rundt 2 måneder, mens den er 7 måneder i Sverige og mellom 9 og 15 måneder i Norge. Menneskesmuglere med tilhold i Istanbul holder seg til enhver tid oppdatert om det enkelte lands regelverk.
Borgs opplysninger ble bekreftet av flere, bl.a. integrasjonskonsulent Fahmy Al-Majid, leder for Røde Kors asylsenter i Jelling Solveig Vestergaard og talsperson for FNs høykommisær for flyktningers Europa-kontor, Ana White.
I Milano foregår asylshoppingen helt åpenlyst, meldte Jyllands-Posten, som drev oppsøkende journalistikk og publiserte en rekke artikler om temaet. Aylsøkerne undersøker ruter, priser, innholdet i de forskjellige «smuglerpakkene» og eventuell risiko, fordeler og ulemper ved land som Tyskland, Norge, Sverige, Nederland og og Danmark.
Togstasjonen i Milano er blitt et trafikalt knutepunkt for syriske og andre asylsøkere. Felles for dem er ønsket om å reise til de nordeuropeiske landene.
Det samme er for øvrig registrert i Norge:
– De aller fleste asylsøkere har et klart ønske om å søke asyl lenger nord i Europa, og gjør derfor alt de kan for ikke å bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014 og la til:
Det er altså andre forhold som gjør at noen land er mer attraktive, uten at jeg skal gjøre nærmere rede for det her.