I min forrige bloggpost hos Nettavisen, kommenterte jeg kort ekteskapet mellom politikerne Hadia Tajik og Stefan Hegglund. Dette falt noen tungt for brystet. Jeg skal forklare hvorfor jeg gjorde det.
En sunnimuslimsk kvinne kan kun gifte seg med en sunnimuslimsk mann. Derfor har det offentlighetens interesse om Aps nestleder Hadia Tajik har falt fra islam, eller om hennes ektemann Stefan Hegglund har blitt muslim. Ikke minst med tanke på de mange tusen unge norske muslimene som vet at de ikke får lov til å gifte seg ut av religionen sin, er både oppklaring fra Tajik og en bred debatt viktig om islams begrensninger på menneskers frihetsrettigheter.
Jeg pekte på at justiskomiteens leder, Hadia Tajik har sagt at det er vel så «legitimt» å gifte seg arrangert som av kjærlighet. Det oppsiktsvekkende med dette utsagnet er to-delt: Arrangert ekteskap bryter fundamentalt med menneskerettighetene og Aps verdisyn om likestilling mellom kjønnene (jomfruidealet, man søker etter den dydige og lydige unge kvinnen), og verdien likeverd mellom alle mennesker («ekteskapsmarkedet» er kun tilgjengelig for dem som er lik en selv: etnisitet, religion, klasse med mer). Et annet moment er at Tajik selv er gift etter kjærlighet, et valg hun vet at tusener av unge i dagens Norge ikke kan ta uten betydelige personlige konsekvenser, i verste fall ender med flukt fra sine egne, voldsalarm og sperret adresse, såkalt sikkerhetskode.
Nå er det slik at jeg personlig synes det er svært gledelig at Tajik og Hegglund har funnet kjærligheten., Det er heller ingenting som er mer integreringsfremmende enn ekteskap på tvers av religion og nasjonal bakgrunn. Altså dobbel dose glede.
Så en dobbel dose betenkeligheter: Ved å fremme arrangert ekteskap som en positiv institusjon, drar den fremadstormende politikeren Tajik brutalt stigen opp etter seg. Jeg vil si det så sterkt at dette er et svik overfor unge i avmakt som knapt våger å fantasere om et kjærlighetsekteskap. Hvorfor gjør du dette, Tajik? Du vet at arrangert ekteskap ikke er en frivillig praksis. Man kan ikke si følgende til foreldrene sine uten at konsekvensene blir dramatiske: Hør her, etter å ha tenkt meg om, har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil følge forslaget deres om arrangement. Jeg vil heller gifte meg av kjærlighet.
Den neste betenkeligheten handler om islam. Jeg har selv bevitnet sosieteten i Pakistans hovedstad Islamabad. Når deres unge sunnimuslimske kvinner vil gifte seg med en vestlig ikke-muslim, konverterer han til islam før bryllupsfeiringen (med eller uten jugekryss). Hadde han ikke gjort det, kan ikke ekteskapet registreres i Pakistan. Ekteskapet er ikke gyldig, og neste reaksjon er straffeloven om utenomekteskapelig sex. Overfor omgivelsene er det også viktig å signalisere at men er «gode muslimer».
I tillegg vil kvinnen anses som frafallen i alle lovskolene i sunniislam hvis hun ekter en ikke-muslim. Islams tekster tar det som en selvfølge og plikt at kvinnen (og kommende barn) følger mannens religion. I tre av sunniislams lovskoler er det dødsstraff for frafall. I den fjerde, Hanafi, skal kvinnen «kun» stenges inne resten av livet.
Det ble noe iltert på Twitter da jeg i forrige blogg skrev om ekteskapet til Tajik: At enten har hun valgt å ignorere islamsk lov sharia, eventuelt er hun frafallen, eller tredje alternativ: Hegglund har konvertert. Selvsagt er dette av offentlig interesse. Begge er Stortingsrepresentanter i henholdsvis Ap og Høyre, begge parti med religionsfrihet i partiplattformen. Stemmer punkt en og to, er alt i verdimessig skjønneste orden. Er svaret derimot tredje alternativ, kan vi stå i en situasjon der Hegglund har måttet konvertere for å tilfredsstille islamsk lov.
For en del år siden var Abid Raja (V) talsmann i World Islamic Mission. Da slo han fast i en e-post til Dagbladets redaksjon at både muslimske jenter og gutter må gifte seg med en muslim: «Det er ifølge Islam en synd for en muslim å gifte seg med en ikke-muslim. I likhet med andre muslimer som synder, så må disse bøtes før en finner sin plass i paradiset.» Raja gikk altså lengre enn islams lovskoler.
Burde ikke Islamsk Råd også komme på banen og avklare sitt syn: Er det greit at muslimske jenter gifter seg med ikke-muslimer?
Hvis det er slik at ikke-muslimer må konvertere til islam for å kunne gifte seg med en muslim, står vi i en verdimessig og integreringsmessig spagat.