Over 900 asylsøkere kan ha omkommet under overfarten fra Libya til Europa i det som i så fall er den hittil største enkeltstående drukningstragedien i Middelhavet.
EU har innkalt medlemslandenes justis- og innenriksministre til hastemøte for å overveie hvordan EU skal følge opp situasjonen i Middelhavet der mange hundre tusen asylsøkere fra Afrika og Midtøsten nå forsøker å ta seg inn i Europa ved hjelp av menneskesmuglere som kynisk sender dem avgårde i overfylte, sjøudyktige båter.
På Dansk Røde Kors` internasjonale flyktningkonferanse i mars kom det frem at fortjenesten for menneskesmuglere i middelhavsområdet blitt så stor at mafialignende organisasjoner stadig finner nye måter å omgå reglene på. Smuglerne tar mellom 50.000 og 100.000 for å smugle èn person til Europa. Opplysningene støttes av Europol, som i 2013 informerte om at menneskesmuglingen til Europa har vokst seg på størrelse med narko-økonomien.
Professor Marlene Wind fra Center for Europastudier på Københavns Universitet og forskningsjef Thomas Gammeltoft-Hansen mener at tilstrømningen av asylsøkere vil bli like stor i år som rekordåret i fjor. Ifølge UNCHRs rapport «Asylum Trends» søkte 612.000 personer om asyl i verden i 2014. Nærmere 500.000 av disse søkte asyl i et europeisk land.
I begynnelsen av mars varslet da også lederen for EUs byrå for ekstern grensekontroll Frontex, Fabrice Leggeri, at allerede mellom 500.000 og en million asylsøkere oppholder seg ved kysten av Libya i påvente av transport til Europa.
Mens politikerne og byråkratene i EU har hatt lite å si om saken utover å uttrykke sjokk og bedrøvelse over alle drukningene, tar den kommersielle handelsflåten opp stadig flere asylsøkere i Middelhavet.
Og trafikken øker. På under en uke har den italienske kystvakten, EUs grensebyrå Frontex og kommersielle handelsskip tatt opp over 7.850 mennesker. I forrige helg deltok flere enn 14 skip i forskjellige redningsaksjoner. Gjennom hele 2014 plukket danske handelsskip opp tilsammen 3.051 personer. Bare den siste uken har de plukket opp 1.000. Norske skip deltok i 30-40 aksjoner for å samle opp rundt 5.000 asylsøkere i 2014. Norges Rederiforbund er bekymret for sikkerheten etter rapporter om truende atferd:
»Allerede i 2014 rapporterede vore medlemmer om truende adfærd fra menneskesmuglere. Vi er bekymret for, at denne udvikling fortsætter,« siger Sturla Henriksen, forbundets direktør.
Menneskesmuglerne i Middelhavet driver den ulovlige trafikken helt åpenlyst og blir stadig freidigere. Mandag var en italiensk slepebåt og et islandsk kystvaktskip nesten ferdige med å tømme en skrøpelig trebåt for 250 personer, da en speedbåt med menneskesmuglere dukket opp. De var bevæpnet og skjøt opp i luften mens de nærmet seg, for så å ta kontroll over den tomme båten. De forsvant de like raskt som de var kommet med båten på slep, sannsynligvis for å fylle den med nye ulovlige innvandrere på vei til Europa.
Andre metoder består av å tippe den italienske kystvakten på forhånd om båter de selv har sendt og/eller ikke fylle nok bensin på båtene i forventningen om at skipene som patruljerer området vil komme til unnsetning.
Handelsflåten, som plukker opp asylsøkere for egen risiko og regning, går kraftig ut mot EU-landene som gjør «for lite for å hjelpe nødstedte båtflyktninger i Middelhavet»:
Når EU-lande lukker øjnene for, at titusinder forsøger at nå Europa i overfyldte, ofte usødygtige både, vil det ikke blot føre til, at flere drukner. Det skubber også en stor del af ansvaret for redningsoperationer over på handelsskibe, der tilfældigvis befinder sig i området, og som ifølge internationale søfartsregler har pligt til at hjælpe mennesker i havsnød.
Udviklingen er både farlig og helt uacceptabel, lyder det i et fælles brev til EU’s stats- og regeringschefer og EU’s myndigheder på området fra Sammenslutningen af Europæiske Skibsredere (ECSA) og Det Internationale Shippingkammer (ICS), som til sammen repræsenterer 80 pct. af verdens handelsflåde.
»Du ser skibe med en besætning på 20-25 mand, som skal redde flere hundrede migranter. Det er de slet ikke udstyret til,« siger Thomas Rehder, ECSA’s formand:
Det handler ikke kun om mad og vand, men også medicin og mangel på toiletforhold. Mange migranter er underernærede, skoldet af solen, lider af smitsomme sygdomme og har små børn med – i flere tilfælde har kvinder født under turen.
»Derudover er der også sikkerhedsspørgsmålet. En skibsredder ved reelt ikke, hvem han hiver om bord; om der er nogen imellem, der er bevæbnede. Med så lille et mandskab kan de relativt let blive overmandet,« fortsætter Rehder.
Over 220.000 asylsøkere kom over Middelhavet til Europa i 2014. Det er en tredobling fra 2013 og antallet forventes å øke i år.
EU-kommisjonen opplyser på sin side at den hverken har penger eller politisk oppbakning til å iverksette redningsoperasjoner i Middelhavet:
– Vi er klar over, at det kun vil blive værre i de kommende uger og måneder, særligt når vejret bliver bedre, mens ustabiliteten og konflikter i vores nabolande varer ved, siger EU-talskvinde Natasha Bertaud ifølge det tyske nyhedsbureau dpa.
Generalsekretær Jan Egeland i interesseorganisasjonen Flyktninghjelpen mener at Norge bør sende skip for å delta i redningsaksjoner, og har foreslått å sende fregatten KNM «Fridtjof Nansen».
Formannen for sammenslutningen av europeiske skipsredere (ECSA) Thomas Rehder, mener Europas regjeringen har et kollektivt ansvar for å håndtere situasjonen. Det er ingen enkle løsninger. Men man kan heller ikke ignorere det og la individuelle skipsredere stå med ansvaret, sier han.
Nei, Europas regjeringer kan ikke lenger ignorere situasjonen. Men hva skal de gjøre?
Skal EU-lande rulle en større eftersøgnings- og redningsoperation ud, som blandt andet FN, flygtningeorganisationer og europæiske skibsredere kræver? Det vil koste millioner af kroner, men alternativet er at flere drukner, eller at redningsopgaven ender hos den italienske kystvagt og private handelsskibe, som tilfældigvis befinder sig i området. Det har været tendensen siden eftersøgnings- og redningsmissionen Mare Nostrum under den italienske flåde i efteråret blev erstattet med operation Triton under Frontex, som med sine seks skibe, tre flyvemaskiner, en helikopter og månedlige budget på knap 3 mio. euro er tre gange mindre og kun opererer ud for den italienske kyst.
Operasjonen Mare Nostrum ble for øvrig anslått å koste Italia 10 millioner euro i måneden.
Flere land ser det hele som en ond sirkel, for det er et faktum at omfattende redningsoperasjoner blir kynisk utnyttet av menneskesmuglerne for å få enda flere ulovlige innvandrere til Europa. Storbritannia har allerede avslått å støtte fremtidige redningsoperasjoner i Middelhavet. Søk- og redningsoperasjoner som Mare Nostrum, iverksatt for å hindre at innvandrere og asylsøkere drukner under overfarten av Middelhavet, vil bare oppmuntre enda flere mennesker til å prøve seg på den farlige overfarten, mener det britiske utenriksministeriet. Flyktning- og menneskerettsorganisasjoner reagerte med raseri.
Presset fra interesseorganisasjoner som Flykninghjelpen mot Europas politiske ledelse for å gjøre noe med situasjonen øker og i Norges største avis tar Brussel-korrespondent Ingeborg Moe til orde for det samme:
Det er ikke EU som har skapt denne krisen, men de europeiske landene har et felles ansvar for å hjelpe. Man skulle tro at en sammenslutning som EU ville være et ideelt organ for å få til en felles dugnad i en slik akutt situasjon. Men hittil har det feilet. Det forblir i altfor stor grad et nasjonalt ansvar. Ser man på asyltallene, er et åpenbart at byrden ikke er jevnt fordelt mellom de europeiske landene. Sverige og Tyskland er de store mottakerlandene for asylsøkere fra Syria. Italia og Hellas, to land på konkursens rand, har den største pågangen av flyktninger.
Det er ingen tvil om at svaret på krisen ikke er enkelt. Innvandring og integrering er betente temaer i en rekke europeiske land. Mange av landene har store økonomiske problemer. Europa hverken kan eller vil åpne portene til alle som vil inn. Men her er det snakk om nødhjelp til mennesker i akutt nød.
Felles for Moe og interesseorganisasjonene er behovet for å fremstille situasjonen som unormal og forbigående.
Men er den det?
Sannsynligvis ikke. Istedet har den ulovlige innvandringen til Europa økt år for år og vil trolig fortsette med det i uoverskuelig fremtid.
I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer om at Europa ikke kan fortsette å ta i mot befolkningsoverskuddet fra mislykkede stater i Midtøsten og på det afrikanske kontinentet. FNs siste befolkningsfremskriving, som viser at befolkningen på det afrikanske kontinentet vil fordoble seg i løpet av de neste 35 årene, tyder på at de anerkjente demografene har rett.
Den historisk høye tilstrømningen til Europa vi ser i dag vil bare være et skvulp i forhold til hva som kan komme i fremtiden, mener de tre professorene britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa. De anerkjente demografene – som har forsket på befolkningsutvikling i flere årtier – oppfordret følgelig EU til å gå foran for å få endret FNs foreldede utdaterte Flyktningkonvensjon fra 1951.
Den danske demograf Poul Christian Matthiessen, professor emeritus fra Københavns Universitet, siger: »På grund af befolkningsudviklingen, borgerkrige, fattigdom og social uro i flere lande i Afrika og i Mellemøsten vil vi opleve endnu større strømme af flygtninge til Europa i fremtiden. Det kan betyde et voldsomt pres på europæiske værdier som demokrati, ytringsfrihed og kønnenes ligestilling,« siger Poul Christian Matthiessen, som opfordrer europæiske politikere til at arbejde for at få ændret flygtningekonventionen fra FN, som blev til i 1951.
Demografen David Coleman fra Oxford University er enig:
»Der er brug for en radikal ændring af FN’s Flygtningekonvention. Den blev oprindelig lavet for flygtninge internt i Europa efter Anden Verdenskrig, men siden udvidet til at gælde flygtninge fra hele verden. De strømmer nu til Europa, så presset på kontinentet er allerede nu historisk højt og bliver endnu større i fremtiden.«
Professor Dick van de Kaa fra Amsterdam Universitet vurderer, at Europas aktuelle politik med som udgangspunkt at tage imod de flygtninge, der bliver smuglet hertil, er »den værst tænkelige politiske løsning«.
Alle tre advarte også om at et voksende antall innvandrere med en annen kultur og religion vil kunne utgjøre en trussel mot europeiske verdier som demokrati, ytringsfrihet, likestilling mellom kjønn og oppbakning til rettsstatenes fundament.
Det kan legges til at det økende antallet innvandrere kommer til et Europa som befinner seg i en økonomisk krise og allerede har 26 millioner arbeidsledige.
Det har imidlertid vært stille fra politisk hold om advarselen og Europas reelle situasjon. Heller ikke FNs oppsiktsvekkende og alarmerende befolkningsfremskriving har vært på politikernes eller medienes dagsorden.
I 2013 la FN frem en revidert utgave av egen befolkningsfremskriving fra 2012. I den heter det at dagens 7,2 milliarder vil øke til 8,1 milliarder i 2025. I 2050 er tallet forventet økt til 9,5 milliarder, for å nå 11 milliarder i 2100. Mer enn halvparten av veksten vil skje på det afrikanske kontinentet, hvor befolkningen vil mer enn doble seg til 2,4 milliarder innen 2050. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 35 årene. Afrikas befolkning vil fortsette å øke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fødsler per kvinne, og FN forventer at folketallet på kontinentet kan øke til så mye som 4,2 milliarder – mer enn 35 prosent av jordens samlede befolkning – i 2100.
Flere andre land, som India, Indonesia og Pakistan, vil også få en betydelig befolkningsøkning i samme periode.
Utviklingen er lite omtalt i Norge, men vekker bekymring i Danmark. I en lederartikkel skrev Jyllands-Posten det rett ut:
Om nogen måtte have den opfattelse, at Europa i dag står med et alvorligt flygtningeproblem, er det for intet at regne mod, hvad vi kan forvente i fremtiden.
Vist kommer der reelle flygtninge til Europa, men hovedparten er økonomiske lykkeriddere, der hverken er individuelt forfulgt eller på anden vis udsat for umiddelbar fare. De søger blot at ændre deres lod i livet ved at søge mod det forjættende Europa, hvilket menneskeligt set kan være forståeligt, men som også er udtryk for en hastigt voksende industri, der i stor stil profiterer på at sende i øvrigt selvhjulpne mennesker til lande, hvor de er absolut uønskede.
Avisens oppfatning støttes av det faktum at asylsøkere gjør sitt beste for å unngå å bli registrert i land som Hellas, Italia og Bulgaria. Nord- og vesteuropeiske land er langt mer attraktive mål for asylsøkere, blant annet på grunn av høye sosiale ytelser.
– De aller fleste asylsøkere har et klart ønske om å søke asyl lenger nord i Europa, og gjør derfor alt de kan for ikke å bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014. Han la til at «andre forhold» gjør noen land mer attraktive enn andre.
Som Jyllands-Posten skriver: Idag bor det en milliard mennesker på det afrikanske kontinentet. Om bare 15 år vil tallet ha vokst til halvannen milliard og i 2050 – om 35 år – vil befolkningen ha økt til 2,5 milliarder. Selv de største fornekterne må kunne se i hvilken retning flyktningepresset vil bevege seg.
Europa må utvilsomt svare på utfordringen og tragedien som utspiller seg i Middelhavet. Spørsmålet er med hva. Med den demografiske utviklingen som bakteppe må vi kunne kreve av den politiske ledelsen at de kommer med langsiktige løsninger, ikke populistiske strakstiltak som følge av press fra ansvarsløse interesseorganisasjoner.
Det er på tide å innse at Europa med sine ca. 750 millioner innbyggere ikke kan fortsette å ta imot overskuddet fra store, folkerike stater hvis befolkning er i eksplosiv vekst fordi myndighetene ikke kan eller vil drive befolkningplanlegging.
Ansvarsløse interesseorganisasjoner, pressgrupper og journalister forsøker å skape en illusjon av at situasjonen er akutt og forbigående, men det er den ikke.
Den politiske ledelsen i Europa må snart avkreves å ta fatt i den svært alvorlige problemstillingen og komme med et svar på hva de akter å gjøre med den. Det skylder de befolkningen på sitt eget kontinent.