Den 10. april kunne jeg lese at fylkesmannen i Telemark pålegger skolene å tilrettelegge for kjønnsdelt svømmeopplæring. Fylkesmannen begrunnet dette vedtaket med § 2-3a i opplæringsloven som krever at skolen skal vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger.
Neste steg i denne utviklingen vil være kjønnsdelte klasser og deretter kan man kreve kvinnelige lærere med hijab for jenter og mannlige lærere med skjegg for gutter. Alt dette kan for noen begrunnes med religiøse og/ eller filosofiske overbevisning. Det vil være i god politisk korrekt ånd å gi etter, men vil neppe bidra til et bedre samfunn eller bedrer integreringen.
Manglende kunnskap
I disse tider hvor integrering er en av de største utfordringene vi står overfor er det lite hensiktsmessig å velge denne tilnærmingen til personlige overbevisninger og krav opphengt i religion. Dette synliggjør manglende kunnskap om religionen islam og manglende innsikt i skille mellom personlige preferanser og religiøse krav.
Det var neppe noe religiøst krav om kjønnsdelt svømmeopplæring for muslimske kvinner for 1400 år siden, men det var et pålegg om at kvinner skal være «anstendige» antrukket når de er sammen med menn og gutter de ikke kjenner. Menn som er såkalt mahram, på «islamsk», er menn som kan se kvinnen uten «anstendig» antrekk. Dette kravet er ikke absolutt og tolkes veldig forskjellig i den «islamske verden».
På bilder fra Midtøsten før Ayatollahene, Mujahedin og IS-slakterne kan man se kvinner som går i «lårkorte» skjørt ved universitet i Kabul, kvinner og menn som bader sammen i Det kaspiske hav i nord Iran og kvinner som bader ved offentlige strander i Alexandria. Veien fra det samfunnet til dagens islamske verden har vært lang og fylt med vold og revolusjoner, samfunnsutviklingen har regredert til et stadiet som de færreste vil være bekjent av og hvor det daglig jobbes med å fjerne kjønnsdeling.
Som i Kabul gikk kvinnene i Pakistan gjerne vestlig kledd, også med korte skjørt. Her fra en kunstinstitusjon i Karachi på begynnelsen av 1970-tallet.
Det nemlig slik at majoriteten av muslimer er sekulære, og like mye utøvende muslimer som den gjennomsnittlige mann og kvinne i vesten er utøvende kristen.
Særkrav
Dette kravet føyer seg inn i rekken av særkrav fra muslimer, det virker nesten som om man liker det å være en minoritet som vanskelig kan integreres inn i et samfunnet med vestlige verdier. Eller at man er så oppslukt av seg selv at man ikke oppfatter hvilken holdninger prosjekterer og hvilke skille man skaper ved å komme med slike krav.
Er det virkelig slik at disse «muslimske» barna kommer til skade ved å lære å svømme med andre barn? Er det virkelig helt umulig å kombinere det å bade med gutter i klassen med å være en muslim? Neppe, man blir ikke et dårligere menneske eller muslim av dette.
Det finnes kvinnelige svømmere fra Iran og andre såkalte muslimskeland som regelmessige deltar i internasjonale mesterskap med kvinner og menn som tilskuere. Det finnes også muslimske kvinnelige triathelon utøvere, bla. ei fra Iran, landet der kvinner ikke for lov til å se fotballkamp på samme stadium som menn. Dette er forøvrig et tiltak fylkesmannen muligens er interessert i teste ut på Falkum, vil jo være i samme ånd som kjønnsdelt svømmeopplæring.
Deltakelse som integrering
Deltakelse i undervisning er viktig, uavhengig om det er svømmeopplæring, RLE eller annet bidrag til integrering, og i dette spesifikke tilfelle vil det også gi barna livsviktig kompetanse. Det er helt avgjørende at det tilrettelegges for integrering – noe dette pålegget ikke gjør.
Å dele inn etter kjønn begrunnet i krav fra religion forsterker bare annerledesheten og vil kunne føre til en større avstand til majoritetssamfunnet disse barna er en del av. Religion er en privatsak og individet må få sin tro til å fungere med det samfunnet vedkommende lever i. Delt undervisning begrunnet i kjønn hører ikke hjemme i den norske skolen.
Innlegget har tidligere vært publisert i TA.no.