Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsperson for FrP
Mazyar Keshvari vil i helgen møte på FrPs landsmøte med et forslag hvor han ifølge Aftenposten hevder følgende:
«Dagens asylsystem er (…) et særdeles dårlig redskap dersom målet er humanitær hjelp.»
Forslaget er i tråd med vurderinger i FrPs Bærekraftuvalgsrapport (2013) og ligger tett opp til forslaget som hans partikollega Christian Tybring-Gjedde nylig lanserte. Bak dette forslaget ligger blant annet erkjennelsen om at Flyktningkonvensjonen er laget for en helt annen tid og er nå utdatert.
– En måte å gjøre dette på kan være at vi rett og slett slutter med asylordningen slik den er og kun tar imot flyktninger. Det forutsetter at det opprettes noen større flyktningemottak rundt i verden, fremfor å bruke så mye ressurser i etterkant på å finne ut hvem som er reelt forfulgt og ikke, sier Keshvari til Aftenposten.
Profesjonalisering
Tanken er at asylinstituttet bakes inn i flyktningsystemet. Det vil si at landene ikke lenger vil akseptere asylsøkere som på egenhånd tar seg over landegrenser og hevder retten på opphold. Det vil igjen si at hvert land frigjør enorme ressurser på saksbehandling, ressurser som kan kanaliseres til for eksempel et profesjonelt FN-system. Innenfor dette systemet behandles asylsøknadene og de som anses å ha et reelt behov for hjelp får status som flyktninger og fordeles til ulike land etter et kvotesystem. For øvrig bør dette kvotesystemet ha en fordelingsnøkkel som medfører en mer rettferdig fordeling av flyktninger på landene, i tillegg til at flere land må ta sin del av ansvaret, ikke minst en rekke araberland.
Forskjellen på Keshvari og Tybring-Gjeddes forslag handler om selve mottaksstrukturen. Keshvari ønsker opprettelsen av leire/mottak i nærområdene til konflikter, mens Tybring-Gjedde ønsker ett, eventuelt noen, større mottak. (Om dette heter mottak eller «landområder» som noen har foreslått, er uten betydning.) Tybring-Gjedde viser spesielt til Tyrkia. Fordelen med Tybring-Gjeddes forslag er at profesjonaliseringen vil bli enklere med en strammere struktur, både hva gjelder infrastruktur, kvalifisert personell og finansiering. Det vil for øvrig heller ikke lenger være så interessant å trenere asylsøkerprosessen, da det bare vil føre til lengre opphold i mottak.
En slik profesjonalisering vil gjøre menneskesmugling mer eller mindre uinteressant, langt færre mennesker vil utsette seg selv og eventuelt sine barn for fare og kriminaliteten som denne praksisen fører med seg vil langt på vei opphøre. Men kanskje det viktigste av alt: det vil kunne sikre at det er de reelt hjelpetrengende som faktisk får hjelp, da de ikke så lett vil fortrenges av lykkejegere.
Med andre ord får vi en profesjonalisering av asylsinstituttet som er mer på linje med FNs flyktningsystem. Sistnevnte har jeg for øvrig aldri hørt noen klage så mye over, men slik forholder det seg ikke når det gjelder ønsket om å avvikle et asylinstitutt som uansett har brutt sammen. Sammenbruddet vitner blant annet den livsfarlige trafikken over Middelhavet om.
Trekker stigen opp etter seg?
Aftenposten, og mange med, synes derimot ikke å ha forstått hva et slikt forslag innebærer. Avisen påpeker at Keshvari og familien selv er kommet til Norge som asylsøkere fra Iran på 1980-tallet. Så skulle en jo tro at det nettopp skulle tilsi at Keshvari sitter på noen erfaringer som kvalifiserer hans vurderinger. Men nei, Aftenposten kommer til at «det er et paradoks» at han ønsker å avvikle et system som hjalp han selv til Norge.
– Hva skulle din familie gjort om dere ikke hadde hatt muligheten til å søke asyl i Norge?
– Da måtte vi tatt kontakt med et av kontorene i nærområdene og søkt om beskyttelse der. Enten er man forfulgt eller så er man det ikke, og det vil ikke endres ved den ordningen jeg tar til orde for.
– Er det ikke et paradoks at du nå vil avvikle systemet som hjalp deg til Norge?
– Nei, jeg ser ikke på det slik. De som har krav på beskyttelse vil fortsatt få det. I motsetning til mange andre som har kommet har jeg aldri vært tilbake i Iran på ferie. ( … )
Skjønner forslaget gjør heller ikke SVs Karin Andersen. På sin åpne Facebookprofil hevder hun at det vil «pervetere frihetsbegrepet» og forhindre mennesker å søke frihet og trygghet.
Mer forståelse er å finne hos Nettavisens Gunnar Stavrum. På sin blogg viser han til at mange på twitter ikke har forstått Keshvaris forslag og «at de heller ikke er kjent med at forslaget i praksis er ønsket norsk politikk.» Han påpeker videre at det er ingenting som tilsier at det vil medføre færre flyktninger til Norge, men vil gi større trygghet for at reelt hjelpetrengende faktisk blir prioritert. » … det hadde vært en stor fordel om søknader og prioritering ble gjort av FN, og ikke bare etter hvem som har kommet seg frem i køen via illegale ruter og menneskesmuglere.»