I Bergen kan man studere ved et spesielt universitet. Universitetet mottar allerede offentlig støtte, men håper å utvide med nye lokaler for å kunne huse opptil titusen studenter. FrP (ved kommunalråd Eiler Macody Lund) vurderer å stemme for økt bevilgning til bygging av disse universitetslokalene.
Det undervises blant annet i statsdannelse. Man er ikke nødt til å flytte fra landet for å etablere en ny stat, heter det. Man kan danne en stat i staten.
Oppskriften for å danne en stat i staten er følgende: Man etablerer egne områder, etter hvert byer, der man styrer selv og lever etter egne lover og regler. Noen av disse lovene er:
Det er ikke tillatt å bo i områder der folk har en annen religion enn deg. Det er ikke tillatt å ha venner, og selvsagt ikke gifte seg med noen som tilhører en annen religion.
Det er derimot tillatt å gifte seg med mindreårige jenter hvis de har fått menstruasjon. Selv om de bare er ni år. Det er likeledes tillatt å slå en eventuell kone (uansett alder) hvis hun opponerer mot å utføre sine ekteskapelige plikter.
De som leser ofte her på rights.no har kanskje skjønt at det dreier seg om Bergen Moské, som i dag har ca 2300 medlemmer og som søker kommunen om støtte til å bygge nytt hus, fordi de regner med å bli nærmere 10.000 i løpet av de neste fem årene.
Bergen Moské tilbyr universitetsutdanning fra IOU, Islamic Online University. Dette universitetet er grunnlagt av og drives av ekstremisten Bilal Philips, som er nektet adgang til en rekke land på grunn av tilknytting til terrororganisasjoner og spredning av ekstrem ideologi, eksempelvis som nevnt i avsnittet over her.
Bergens Tidende gjorde i går et poeng ut av at moskeen samarbeider med PST for å forhindre «radikalisering». Moskeen har derfor nektet én person å dele ut løpesedler til støtte for Den islamske staten ved inngangen til bygget.
Nei, så åpent kan man tross alt ikke arbeide for etablering av en stat i staten og undergraving av norsk sekulært demokrati. I hvert fall ikke med PST på besøk. Og siden det har blitt satt litt søkelys på hatpredikanter som inviteres hit til norske universiteter, er det sikkert greit – stille og rolig – å tilby samme undervisning innenfor moskeens «polstrede» vegger.
Vi har mange og voksende moskémiljøer i Norge. New York Times hadde som oppslag lille Fredrikstads «jihadistgate» på førstesida i nettutgaven her om dagen. De kunne like gjerne rapportert fra Larvik.
Miljøet der har fostret en av verdens verste massedrapsmenn, Hassan Abdi Dhuhulow, som var med å sortere ut ikke-muslimer (ved hjelp av quizspørsmål i islam!) og slakte dem på bestialsk vis i kjøpesenteret Westgate i Nairobi.
Utenlandsk media har skrevet mye om ham og også stilt spørsmål om han har samarbeidet med en av verdens mest etterlyste terrorister; bombemannen til Al-Shabaab og Al-Qaida, Ikrimah al-Muhajir. Han bodde i Norge fra 2004 – 2008. Omtrent på samme tid sluttet også gutten bosatt i Larvik, Dhuhulow, seg til Al-Shabaab.
Nevn disse massedrapsmennene med tilknytning til Norge for hvem som helst på gata her, og hvor mange tror du vil bestå denne ”quizen”?
I utenlandske aviser omtales disse terroristene med navn og bilde – her hjemme skal de av uforståelige grunner anonymiseres og bildene skal sladdes. Hvordan mener norsk media og norske politikere at man skal kunne bekjempe radikalisering hvis de aller mest ekstreme skal skjules og anonymiseres? Hvis bildet av Al-Shabaabs bombemann hadde blitt publisert i alle norske aviser, kunne man kanskje – hvis det var ønskelig – funnet ut hvilket miljø han hadde tilhørt de årene han bodde her i Norge. For husk: Islamske fundamentalister sluntrer sjeldent unna moskébesøk og fredagsbønn.
«Allah velsigner dere og gjøre dere til en støttespiller for islam og muslimer og belønner dere med alt godt på vegne av oss.»
Dette står på hjemmesida til Larvik Moské i disse dager, en side ingen ringere enn Dhuhulow tok initiativ til og drev for moskeen. De har nå fått nok midler til å bygge en stormoské på en skoletomt i Larvik.
Det har vokst fort, dette miljøet rundt faren til Mohyeldeen Mohammad. Han karakteriseres som en av Norges mest ekstreme islamister og omtales i korte trekk slik i Dagbladet:
Under demonstrasjon, men det jeg vil kalle dupatta, sjal pakistanske kvinner bruker.
– Hamad Ebrahim Belal Mohammad (54). Bosatt i Larvik, opprinnelig fra Irak. Har en sterk posisjon i det muslimske miljøet. Har blitt kraftig radikalisert de siste åra. Blir sett på som en ideolog og pådriver for at Norge skal omdannes til en islamiststat. Far til Mohyeelden Mohammad.
Her er fra moskeens hjemmeside. Sønnen Mohyeldeen Mohamad figurerer på en rekke bilder.
I 2001 hadde moskeen i Larvik bare 50 aktive brukere – nå skal de bygge stort – med plass til 400 biler i eget parkeringshus.
Moskeen er et kultursenter som skal dekke alle behov, fra aktiviteter for barn, koranskole, restaurant, bibliotek, leiligheter. Her kan man altså leve helt avskjermet fra landet man er statsborger av.
Moskeen har 621 betalende medlemmer i dag og får 227.907 kroner i offentlig medlemsstøtte. Hvor resten av pengene til stormoskeen, budsjettert til 3 millioner euro (ca 27 millioner kroner), skal komme fra, er moskeens ledelse, ifølge Østlands-Posten (7.april, betalingsmur), hemmelighetsfulle med å opplyse om. Ei heller får vi vite hvor de 17 millionene kroner til kun tomt nå er hentet fra. Vi snakker altså totalt om 44 millioner kroner.
Først var det snakk om såkalte rike arabere fra Kuwait, Emiratene etc, som var på befaring på tomta i fjor. Nå heter det at det dreier seg om «rentefrie lån fra forskjellige foreninger rundt omkring i Norge».
På spørsmål fra Østlands-Posten om hvem de største bidragsyterne er, svarer moskeens representant:
– Ingen er størst. Vi har mottatt flere summer i størrelsesorden 500.000, 700.000, 800.000 kroner. Vi har også hatt en del penger selv, i tillegg til å ha lånt litt. Oppsummert er det statlige midler, medlemsstøtte fra kommunen, pengegaver, lån og sparepenger som er brukt til å kjøpe eiendommen.
Og hvem står som eier av tomta der stormoskeen skal bygges og som hovedansvarlig for å samle inn pengene? Det er Amanastiftelsen. Som ble stiftet i fjor av Basim Ghozlans Det Islamske Forbundet, med «formål å støtte muslimske trossamfunn i Norge». Ghozlan er styremedlem.
Basim Ghozlan må ha mye å gjøre om dagen. Han skal arbeide for Det Muslimske Brorskapet, bortforklare at moskeen hans oppføres på terrorliste, stille som islamekspert i norsk media, fylle den nye rollen som nestleder i Islamsk Råd, og attpåtil finansiere bygging av stormoskeer.
Så ofte som Ghozlan opptrer i media burde det vel én gang bli plass til å spørre han om hvor han får disse pengene fra? Og når media først er på saken, kunne journalistene konfrontert han med hvorfor han mener ekstremisten Hamad Ebrahim Belal Mohammad, faren til Mohyeldeen i Larvik, er «en stor shaykh» som altså skal få store innsamlede midler til å spre ekstremisme i Larvik. Se helt nederst på bildet.
Rights avslørte at Westgateterroristen hadde utbredt kontakt med miljøet rundt Basim Ghozlan og hans moské, Rabitamoskeen. Om ikke hver eneste stein skal snus for å finne ut hva som har skapt terroristen Hassan Abdi Dhuhulow, så er det vel ikke for mye forlangt i disse «antiradikaliseringstider» at man snur en? Hassan Abdi Dhuhulow stilte som nevnt quizspørsmål om islam før han slaktet vantro. Skolering i islam fikk han i stor grad på Basim Ghozlans forum, islam.no – der han hadde over 2 500 posteringer, blant annet postet han uforstyrret fordrag med en av verdens verste terrorister, Anwar al-Awlaki, drept av USA-drone i 2013.
Her er alle tre i samtale på Basims forum: Mohyeldeen (med dekknavn Thonnourain), Westgateterroristen Dhuhulow (med dekknavn Abdi Alfattah) og Ghozlan (uten dekknavn). Det er også her Ghozlan råder Mohyeldeen til å spørre sin far, «den store shaykhen», om råd angående islam.
På Larvik moskés hjemmeside står det på arabisk:
– Viktig å bemerke: I tilfelle dere vil sende finansiell hjelp ber vi dere å informere om det pr. e-mail og sende pengene kun til Det islamske forbundets konto i Oslo med bankoverføring. Det islamske forbund i Oslo ——- Islamsk kulturforening, Larvik – Norway.
Fra nettsiden til moskeen
Ja, så vet dere det, Frp-politikere og andre – som ønsker å bidra med offentlig støtte til bygging av disse stormoskeene – i Bergen, Larvik eller andre steder.
Og kan dere vennligst heller gi finansiell hjelp av deres egne midler – gi et privat (rentefritt) lån?
PS: I 2013 kjøpte Ghozlans Det islamske forbundet en skolebygning på Nes ved Hamar. Hva bygningen skulle brukes til, ville ikke forbundet opplyse om, og etter det ble det stille – som nesten alltid.