Til tross for at alt peker i motsatt retning, lever påstanden om at «masseinnvandring er økonomisk lønnsomt» i beste velgående blant de rettroende som f.eks. kommunikasjonsjef i Tankesmien Skaperkraft Filip Rygg.
Skaperkraft er ordet.
Å hevde noe slikt kan man bare gjøre ved å bevisst unnlate å ta sosiale utgifter med i beregningen, som f.eks. byrået Ny Analyse gjorde for å spre det glade budskap. Ser man bort fra utgiftene til pensjoner, trygd, bolig, infrastruktur, skoler, barnehager, helsevesen, rettsvesen og ikke minst de direkte utgiftene til innvandringsbyråkratiet og integreringstiltak – de to siste alene beregnet til 18 milliarder kroner i 2014 – går jo det hele i pluss pga alle de deilige skatteinntektene.
Skatteinntekter er det naturligvis behov for, blant annet for å dekke inn de nevnte 18 milliardene. Da en gjennomsnittlig lønnsmottager kun bidrar med 139 000 i årlig skatt er det sannelig godt at Norge har en stor innvandringsdrevet befolkningsvekst, for det trengs hele 128 000 skattebetalere årlig bare for å dekke de direkte utgiftene knyttet til innvandringen.
Og så er det de uforutsette utgiftene, da. At islamister bosatt i Europa blir provosert av å være bosatt i Europa koster nemlig skjorta.
Etter terrorangrepene – begått av hjemmeavlede islamister – i Paris, har den franske regjeringen måttet utkommandere politifolk og soldater for å passe på befolkningen og tilreisende som ferdes i sentrale strøk. Samfunnet har jo som kjent marginalisert europeiske islamister i den grad at de nå må gripe til vold for å bli hørt og sett, stakkars. Det er ikke mer enn Europa fortjener, rasister, islamofober og kolonialister som de er. Ber du om bråk, så får du bråk, som de bevingede ord lød fra Aftenpostens premieskribent.
Noen andre som ber om bråk er europeiske jøder, som ved å være europeiske jøder provoserer krenkede og diskriminerte islamister så voldsomt at politifolk og soldater må vokte deres bykvarter og institusjoner på heltid.
Prislappen for Frankrikes omfattende sikkerhetstiltak er en million euro – ni millioner kroner. Per dag. Det vil si den nette sum av nesten 3,3 milliarder kroner i året.
3 285 000 000.
Beløpet tilsvarer nesten det AP regner med å hente inn på eiendomsskatt i Oslo for å finansiere eldresatsning og barnehager som følge av befolkningsveksten i hovedstaden.
I 2010 var for øvrig det franske skattenivået tilnærmet likt det norske, så det vil si at bare det ekstra vaktholdet krever all årlig skatteinngang fra 23 633 lovlydige skattebetalere.
Hva nåværende antiterrortiltak i Norge koster er foreløpig ikke kjent, men det kan det tenkes at det snart blir ettersom PST varsler at angrepsfaren fra misfornøyde, hjemmesnekrede islamister er stor og økende. Imidlertid vet vi noe allerede, for bare de materielle skadene etter vår hjemmeavlede terrorist kostet rundt 723 millioner kroner. Antiterrortiltakene som ble iverksatt etter 22/7 hadde en prislapp på 1,5 milliarder. Selv vil Breivik koste samfunnet et par millioner årlig i oppbevaring i overskuelig fremtid.
De menneskelige kostnadene som følge av terrorangrep kommer i en egen kategori og taler igrunn for seg selv.
Derfor bruker nå europeiske land stadig større summer på å befolke gatene med bevæpnet politi og soldater, i et lønnlig håp om å minimere menneskelige tap i den grad det er mulig.
Om ikke annet får politiet og soldatene en viss trening i fredstid og det er da alltids noe. Penger til å etablere og opprettholde et adekvat militært forsvar av f.eks. kongeriket Norge finnes jo tydeligvis ikke.
Multikultur og masseinnvandring er etter sigende en udelt fordel som gjør Europa både sterkere, rikere og bedre. Det får vi jammen håpe, så dyrt som det har blitt.