EUs grensebyrå Frontex har i en ny rapport påpekt at det kan være vanskelig å sjekke asylsøkere sin identitet. De fastslår at falske identiteter er vanlig, som tilsier at vi huser mange i Europa som vi i realiteten ikke aner hvem er. Eller vi huser dem på falske premisser.
Ny versjon
HRS har mottatt opplysninger som forteller om personer som har søkt asyl i Norge de siste årene som irakere, og som har opplyst at de ikke besitter dokumentasjon på sin identitet. Etter at krisen i Syria har forverret seg, har de samme kommet tilbake til myndighetene med en ny versjon: Nå er de ikke (lenger) irakere, men syrere. Og de kunne legge frem identitetspapirer som bekrefter nasjonal bakgrunn.
Myndighetene er kjent med problematikken
Etter hva vi erfarer jobber Politets utlendingspoliti (PU) med flere slike saker. Fra ett politidistrikt sies det til HRS at de skal utarbeide rapport om saken: «lage en offentlig versjon som gir et sammendrag knyttet til disse sakene.»
Frode Forfang, direktør i UDI
På spørsmål fra HRS til Utlendingsdirektoratet (UDI) om de kjenner til dette asyljukset og om Regjeringen er informert, er kortversjonen av svaret ja.
UDI-direktør Frode Forvang forteller i en e-post til HRS at første gang de ble oppmerksomme på denne konkrete problemstillingen var i 2011, da i forbindelse med to saker.
Straffbart
Forfang presiserer at dette har kommet opp på ulike måter, for eksempel ved at noen har bedt om å få endret registrert identitet eller at de selv har opplyst om det i forbindelse med søknad om fornyelse av tillatelse. Samtidig legger han ikke skjul på at det i noen saker er avdekket falske irakiske dokumenter. Foreløpig, forteller han, dreier det seg om 14 voksne med medfølgende barn.
Fra kilder i PU heter det til HRS at det er langt flere saker dette handler om.
UDI-direktøren legger til at det generelt er straffbart å oppgi feil identitet og landbakgrunn. Han påpeker videre at UDI politianmelder slike saker. I tillegg vurderes tilbakekalling av tillatelser.
Flere saker
Det er derimot ikke bare syrere som jukser. Forfang forteller at dette er en kjent problemstilling, blant annet fra saker der personer har oppgitt å være somaliere mens de i stedet kommer fra et naboland. Det samme gjelder jordanere som har oppgitt å være statsløse palestinere, noe som HRS avdekket tidligere i år. Her har politiet av et utvalg på 800 saker så langt kommet til at 400 har løyet om identiteten.
Forfang sier at Justisdepartementet er godt kjent med denne typer saker generelt. Når det gjelder den konkrete problemstillingen vedrørende «irakere» som viser seg å være fra Syria, fikk departementet en foreløpig orientering først i fjor høst.
Offentlighet
Siden situasjonen er slik som den er i Syria og med politikere som overbyr hverandre i mottak av personer krisen rundt Middelhavet skaper, finner HRS liten grunn til å tro på personer som har løyet om identiteten vil bli sendt ut. Det bevitner bare igjen et asylinstitutt med klare mangler og feil. Samtidig stiller HRS seg undrende til at UDI i så liten grad makter å gi offentligheten informasjon om slikt juks.
Men når det gjelder offentliggjøring av dette, mener Forfang at UDI har gjort rede for lignende problemstillinger i media ved flere anledninger. Han legger til:
– Det kan det også være aktuelt å gjøre i de sakene dere nevner. Som vanlig gjør vi det ved en naturlig anledning eller om media spør.
Hva som er en «naturlig anledning» synes å være et åpent spørsmål.