Da Ap’s landsmøte vedtok å hente 10.000 syriske flyktninger til Norge over to år (halvparten dette året og resten neste år), et forslag som med stor sannsynlighet har flertall i Stortinget, kommenterte jeg at Ap rotet deg til for seg selv. Blir forslaget en realitet, kan det raskt ende med at Solberg-regjeringen går av, og det ønsker neppe Ap. Å overta regjeringsmakten nå, innebærer at de må ta ansvar for en pengebruk (også relatert til en rekke av de andre vedtak som Ap’s landsmøte har forpliktet seg til) som vanskelig kan innfris. Maktovertakelse vil være et svært høyt spill i forhold til stortingvalget i 2017. Jeg tror derfor ikke at Ap vil legge frem for Stortinget et forslag på å hente 10 000 syrere.
Kompromiss?
Det kan synes som om Ap-leder Jonas Gahr Støre først etter at landsmøtevedtaket var fattet, skjønte at dette ikke var ett av hans smarteste trekk. Raskt etter landsmøtet kom derfor en mer forhandlingsvillig Støre på banen: Støre inviterte til et toppmøte på sitt eget kontor på Stortinget med samtlige partiledere og parlamentariske ledere. Kunne en kanskje komme til et kompromiss?
Men hva er et «kompromiss» i denne saken? Hvis Regjeringen øker kvoten for inneværende år vil partiene som ønsker flere til Norge, ikke minst Regjeringens støttepartier Venstre og KrF, kunne argumentere for at de klarte å bevege Regjeringen noe, men at dette er så «viktig at man må stå sammen» (eller noe i den retningen).
Taperne blir FrP og Høyre, som klart har sagt nei, og i særdeleshet FrP som vil miste enda mer troverdighet i innvandringspolitikken. Har så FrP noe smerteterskel i saken? Hva er eventuell grensen: 500, 1000, 1500, annet? Eller vil noen, og i så fall hvor mange, forlange at grensen er og forblir null? Men taperne kan bli vinnerne.
Fordel for Regjeringen
Faksimile av budsjettavtalen
Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen sier i et intervju med Dag og Tid at flertallet som ønsker flere syriaflyktninger, er en fordel for Regjeringen (ikke på nett, her fra NTB). Hagen mener statsminister Solberg har sterke kort på hånda, og viser til budsjettavtalen der antallet for inneværende år er fastsatt. Hagen tolker dette slik som jeg, nemlig at KrF og Venstre ikke kan stemme for å ta imot 10.000 uten å samtidig bryte avtalen. ”Skjer det, ryker hele det borgerlige samarbeidet,” sier Hagen.
Men Hagen har ingen tro på at statsministeren gir etter.
– Når hun først har sagt at hun ikke går med på å ta imot 10.000 kvoteflyktninger, kan hun ikke gi etter. Men det finnes selvsagt alternativ. Personlig mener jeg at vi bør gi langt, langt mer til hjelp i nærområdene til Syria. Solberg kan utnytte dette i revidert statsbudsjett og bevilge et beløp tilsvarende det 10.000 kvoteflyktninger koster, foreslår han.
Også Hagen mener at Støre spiller et høyt spill og ikke vil ta over om det blir flertall på Stortinget den foreslått økningen.
– Støre spiller et høyt spill her, men jeg tipper at han regner med at Venstre og KrF ikke våger å stemme for og med det ta ansvar for å bryte opp det borgerlige samarbeidet. Han regner nok også med at Solberg vil gi mellompartiene en stor sum penger til Syria for slik å blidgjøre dem, sier han.
Uansett hvordan det går, vil regjeringen tjene på dette, tror Hagen.
– Nå har regjeringen, og både Høyre og Frp, muligheter til å fronte en populær politikk; folk vil ikke ha all denne innvandringen. Så kan vi gi mer penger til nærområdene, sier Hagen.
– Og om det kommer til et kabinettsspørsmål, gir Venstre og KrF etter. Det nederlaget vil være deres egen feil, sier Carl I. Hagen til Dag og Tid.
At Hagen mener at Regjeringen uansett vil tjene på dette, tilsier vel også at han ser det som en fordel at Regjeringen går av – kanskje ikke i seg selv, men nettopp fordi Ap da må ta over. Da blir det mange som må slikke sine sår, ikke minst de som først og fremst elsker livet i sorte biler, og Venstre og KrF som parkerte seg selv. Samtidig betviler jeg at KrF vil gjøre samme tabben som Venstre, nemlig å vedta på sitt kommende landsmøte å hente 10.000 syriaflyktninger, der 5.000 av dem skal hentes inneværende år. De vil nok heller vedta samme antallet, men at det gjelder fra neste budsjettår.
Som jeg har sagt før: mens dette partipolitiske spillet foregår, er tragediene i og rundt Middelhavet voksende.