Venstresiden har bokstavelig talt lik i lasten sin. Mona Sahlin i sosialdemokratene slapp katta ut av sekken for få dager siden:
”Når det gjelder æreskulturen forbanner jeg meg selv, den sosialdemokratiske bevegelsen og samfunnet i stort. Den var et eksempel på at man bevisst feiget ut av en diskusjon for man var redd for å bli sammenkoblet med feil debattanter. Og derfor sviktet man jentene.”
Uttalelsen er oppsiktsvekkende, og burde føre til debatt i Norge også.
Ap har sviktet, SV likeså, det samme har eksempelvis Høyre. Ingen av de nevnte har noensinne tatt realpolitiske grep så det monner, ei heller har de tatt et bredt oppgjør med ukulturen i aktuelle, voksende miljø. Tvert om, de klarer endog ikke å ta avstand fra arrangert ekteskap. Tvert om står Ap-ledelsen opp for denne inhumane, antikvariske praksisen. Knapt til å fatte.
I dag morges fikk vi nok en oppvisning i hvorfor så mange i akademia, mediene og politikken er livredde for å si sin ærlige mening. Denne gangen handler det om det som ser ut til å være et terrorangrep mot ytringsfriheten og en utstilling i Texas. NRKs Joar Hoel Larsen hadde følgende å melde klokken 8.40 i P2:
”Det såkalte publikum var oppfordret til å sende inn tegninger av profeten Muhammed. Noen vil kanskje si at det er et smalt oppdrag å få (sic – med livet som innsats!), og mange mente at dette ikke var gjort av kunstneriske årsaker, men for at det skulle være en provokasjon.” Bak utstillingen står ”American Freedom Defence Initiativ”, som har dette ”litt pompøse navnet”. Og bak dette navnet ”så skjuler det seg da en gruppe islamofober.” Men ”selv kaller de seg en menneskerettighetsgruppering. Det er en gruppe patrioter som da forsvarer friheten, og vi hørte i denne saken hvordan de brøt ut og sang dem amerikanske nasjonalsangen, de hilste til luen i salutt og de gjorde som amerikanere gjør. De la altså den høyre hånden over hjertet når de da pledge alligance to the flag. Så dette er en høyreekstrem gruppering som i all hovedsak er mot islam”.
Åpenbart ikke islamofob, men angst for faktabasert debatt og humor.
”Disse islamofobe” reagerte på at noen muslimer etter ”Charlie Hebdo-aksjonen” (ikke terror, altså, men aksjon, som når politiet går til aksjon mot kriminelle), i samme lokal ”diskuterte hvordan man kunne få stanset islamofobien i USA, og det reagerte da disse islamofobe på, og arrangerte da denne utstillingen for å vise at de frykter ingen, de tegner profeten Muhammed”.
Larsen kan berolige oss med at det kun i de islamofobe amerikanernes hoder er en verdikonflikt:
”Altså, de aller fleste amerikanere synes at dette er enda en trist og forferdelig episode i denne konflikten, i anførsel, mellom enkelte amerikanere og muslimene i USA. Men først og fremst ser de på, og de frykter at nå er liksom Europa, i anførsel, kommet til Amerika, men denne grupperingen som står bak denne utstillingen ser nærmest på dette i triumf. Altså lederen i American Freedom Defence Initiativ, Pamela Geller, hun hadde jo lagt ut en melding på Facebook, hvor hun sier at dette angrepet er da er krig mot ytringsfriheten. Hun spør: Hva skal vi gjøre? Skal vi overgi oss til disse monstrene? Og det er jo ikke en spesielt vennlig og kompromissinnstilt uttalelse å komme med på en slik dag. ”
Nei, dagen i dag er absolutt dagen for kompromiss. Noen ville skyte på levende liv grunnet streker på et papir. I dag overgir vi oss, ikke sant? Jeg vet ikke hva som foregår i hodet på Pamela Geller, men at et angivelig terrorangrep er en ”triumf”, henger liksom ikke helt sammen.
Med dette har Larsen plassert seg på den trygge venstresiden, samme side som sviktet jentene i æreskultur, som igjen har ledet til ”mislykket integrering”, som Mona Sahlin nå innrømmer for åpent kamera. Det samme sviket ser vi hver dag i forbindelse med islam, som verdimessig har stått bom fast i barbarisk sharia i 1 400 år.
Sier du sistnevnte, er du garantert høyreekstrem og syk.
Jeg undres: Hva skal vi kalle virkelige ekstremister, som går mot demokrati, gjerne ved voldsbruk?