Vel, hadde det vært tilfelle, hadde ingen hatt noe problem med denne religionen. Eller som det religiøse overhodet Yusuf al-Qaradawi så presist uttrykker det: «Islam hadde ikke overlevd som religion hvis det ikke hadde vært dødsstraff for å forlate religionen».
Alle de fire anerkjente lovskolene i sunni-islam i verden i dag er basert på den samme filosofen: den fremste islamske tenkeren, perseren al-Ghazali (1058-1111). I henhold til al-Ghazali er fornuften islams fiende. Og det er vel nettopp fornuften Tajik (heldigvis) har fulgt, grunnet følelsene sine.
Ingen av de eksisterende sunni-lovskolene åpner heller i dag for noen nytolkning av koranen eller tilpassing av koranen til vår tid. Ei heller er det noen lovskoler som gjennomgår Muhammeds sunna, med tanke på å vrake ord og handlinger, for slik å myke opp islamsk sharia.
Eksempelvis skal ikke ett komma i koranen flyttes, da koranen alltid har eksistert og er i himmelen. Når koranen omtaler historiske hendelser er det fordi disse er forutbestemt.
Mennesker har ingen fri vilje og det å prøve å skille mellom rett og galt ut ifra menneskelig fornuft, samvittighet og vurdering, er å gå imot Allah. Allahs evigvarende lover står over menneskeskapte lover og naturlover – å forfekte noe annet er blasfemi. Sharia er overordnet alt.
I FNs menneskerettserklæring, artikkel 16, står det eksempelvis at alle voksne myndige mennesker kan gifte seg med hvem de vil, uavhengig av rase, religion eller nasjonalitet.
Derfor har OIC (Organisasjonen for islamsk samarbeid), utarbeidet sin egen ”menneskerettserklæring”, Kairo-erklæringen (Human rights in Islam), der alle lover er underordnet Allahs sharia. I erklæringen nektes muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimer.
Islamsk hovedfilosofi sier altså at mennesket selv ikke er ansvarlig for sine egne gjerninger og moral, ikke kan velge selv – rett og slett heller ikke skal skille mellom rett og galt. Hvis de er i tvil må de spørre en anerkjent lærd om råd.
Vi ser konsekvensen av denne filosofien daglig bl.a. på tusenvis av islamske nettsteder, der unge muslimer spør om hva som er lov i henhold til islam. Det er ikke Tajik de henvender seg til om hva islamsk lov sier angående interreligiøse ekteskap. De henvender seg heller ikke til den norske konvertitten Per Yousef Assidiq og spør om det er dødsstraff for blasfemi og frafall fra islam.
«Jeg kan ikke svare for hva vår spirituelle og religiøse leder Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri måtte mene om blasfemiparagrafen i Pakistan.» sier da også sistnevnte konvertitt til at Qadri forordner dødsstraff for eksempelvis blasfemi.
Unge muslimer spør de religiøse autoritetene om alt. Denne islamske detaljstyringen kan for oss ikke-muslimer i første omgang bare virke latterlig, særlig når de må spørre om lov i alle hverdagslivets ørsmå detaljer. (Som Usman Ranas halal-slips).
Men denne metafysiske absurditeten blir skremmende reell for oss ikke-muslimer når vi ser de groteske voldelige konsekvensene av denne filosofien. Når den norske studentorganisasjonen Islam Net står fram og forteller oss at samtlige lovskoler forordner dødsstraff for visse forbrytelser i henhold til islam, så nekter vi å ta det inn over oss.
Studentene ved Høyskolen i Oslo lærer likeledes av de saudifinansierte predikantene at «terrorisme er alt som avviker fra Allahs lover».
Før den islamske filosofen Al Ghazali var det mulig for islamske jurister å nytolke islamsk lov, dette kalles ijtihad, og betyr at lovene kunne tilpasses dagens forhold. Innen det tolvte århundre var imidlertid tilpasningen ferdig. Fra nå av skulle lydig følge de religiøse lovkjennelsene. Sunnimuslimers valg av tolkning har siden den gang i prinsippet begrenset seg til å velge en av de fire lovskolene.
De fire anerkjente sunni-islamske lovskolene er hanafi-, maliki-, shafii- og hanbalilovskolen.
Alle islamske regler og forskrifter, enten det dreier seg om tro eller handlinger kalles sharia. Sharia er hele det juridiske systemet innen islam. Kunnskap om sharia kalles fiqh, som på arabisk betyr å forstå eller begripe. Fiqh regulerer også religiøse plikter.
Rettsvitenskap (al-fiqh) i islam er kunnskapen om Allahs lover. Den gjelder for alle myndige muslimer; og sorteres under kategoriene; obligatorisk, forbudt, anbefalt, mislikt eller tillatt.
Sunnimuslimer står fritt til å velge hvilken av de fire lovskolene de vil følge, som oftest betyr å følge tradisjonen til familien. De forskjellige lovskolene har likelydende regler på de viktigste områdene av sharia, men kan ha forskjellige loverbestemmelser når det kommer til detaljer i dagliglivet. Eksempelvis har man når det gjelder sjømat ifølge hanafi bare lov å spise fisk, mens i shafii kan man spise all sjømat; krabbe, hummer, reker. Men alle lovskolene forbyr en muslimsk kvinne å gifte seg med en ikke-muslimsk mann.
Siden alle lovskolene er godkjent og Allah vet best, rådes derfor muslimer for «enkelhets» skyld og sikkerhets skyld til å holde seg til en lovskole.
På islam.no, nettstedet til Det islamske forbundet, forklarer man det slik:
«Hvis du følger hanafi-regler for renselse (wudu) og shafii-regler for salah (bønn), blir kanskje ikke bønnen din akseptert! Og derfor er det best å holde seg til enten den ene eller den andre.
Det som imidlertid er viktig å fastslå er at ingen av lovskolene åpner for noen moderat tolkning av islam i vår (ikke-muslimske) betydning av ordet moderat. Dette vet da også en kvinne som Lena Larsen meget godt. Larsen har også sine islamske lærde som hun benytter for å få avklart hva islamsk lov sier, som i doktorgraden sin. At hun har signert kronikk i VG i dag, med støtte til Tajiks ekteskapsvalg, fremstår som lite troverdig. Ikke minst fordi hun som leder av Islamsk Råd sa det rakt motsatte. Bushra Ishaq var dessuten i lederteamet til Muslimsk Studentsamfunn da islamister som Zakir Naik og norske Zulqarnain Sakandar Madni
Man spør alltid «sjeiken» om hva som er tillatt og forbudt, og sjeiken sjekker hva lovskolen sier.
ble promotert, sistnevnte titulert som «bror» på salgsplakaten. Når deres tanker legges på bordet, er det alltid for å lære hva som er rett islam.
Straffen for forsøk på egentolkning av islamske lover, er noe millioner av muslimer verden over har lært seg, og må leve med hver eneste dag. Også hva loven sier om straffen for interreligiøst giftemål for kvinner.