Professor ved Universitetet i Bergen og ved Universitetet i Oslo Terje Tvedt skriver om kronikken hvor åtte hjelpeorganisasjoner – med Flyktninghjelpen og Røde Kors i spissen – tok til orde for «En nasjonal dugnad for syriske flyktninger» og således lyktes å vekke Norges dårlige samvittighet for egen rikdom og andres fattigdom. Organisasjonenes parole om «10 000 flyktninger til Norge i løpet av to år» fikk raskt støtte fra SV, Venstre, Rødt, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, De Grønne og Arbeiderpartiet, skriver han.
Det var i denne situasjonen organisasjonenes publiserte sin kampanjekronikk og lanserte tallet om 10 000 nye flyktninger. Kronikken foreslår altså en radikal, ny flyktningpolitikk hvor Norge satser på å løse den største humanitære katastrofen i vår tid, og som rammer 11 millioner flyktninger, først og fremst ved å hente 10 000 av dem til Norge.
Dersom en sentral humanitær aktør som Norge bestemmer seg for å følge denne linjen, vil det bli lagt merke til. Den vil ikke vitne om en solidarisk nasjon, som noen later til å tro, men om et land som våren 2015 ble overmannet av noen organisasjonslederes vellykkede prosjekt for å iscenesette seg selv som voktere og iverksettere av landets moral ved å organisere en kostbar statsfinansiert dugnad i Norge. Det vil være et betydningsfullt eksempel på hvordan en liten gruppe kunne ta monopol på den «gode handling» i Norge, ved å erobre konseptuelt en global humanitær katastrofe og underordne den sitt eget prosjekt.
Les Tvedts kronikk i Morgenbladet.