Jaquesson ser ut til å ha lest noe andre mener, kopierte dette og distribuerer det så i beste sendetid. Hva vil hun oppnå? Hvor er hennes DNA i forhold til å videreføre et samfunn basert på frihetsverdier og respekt for individets ukrenkelighet?
Jeg er klar over at Kari Jaquessons postinger om jøder, Israel og Den islamske staten på Facebook har skapt omfattende debatter på nettet i noen måneder nå. Jeg må så innrømme at jeg knapt har hatt et halvt øye på debatten. Dette fordi at ved første øyekast på postingen hennes som har fått mest oppmerksomhet, rygget jeg kraftig mentalt og kjente at dette orker jeg ikke å forholde meg til: Det er for absurd, og for smertefullt.
Her er postingen hennes:
Nina Hjerpset-Østlie har kommentert Jaquessons ”utspill” blant annet senest i går. Grunnen til at jeg ikke klarte å forholde meg disse månedene til Jaquessons utspill er tredelt, mener jeg: 1. Mange tok fortjensfullt og substansielt til orde mot hennes ideologiske tankesett. 2. Jeg blir så personlig berørt av tankesettet på vegne av verdiutviklingen, ja, rett ut ideologisk redd, ot jeg automatisk beskytter meg selv ved å rygge noen skritt. 3. Vi lever i en tid der nyhetsbilde er hurtigere enn noensinne, ikke minst innen feltet HRS har påtatt seg å følge opp. Man må prioritere knallhardt hver eneste dag hvor man setter fokus.
Ifølge Jaquessen, hvis jeg tolker henne rett, var hele utgangspunktet for postingen hennes, en kronikk jeg skrev i Dagbladet, om min bekymring for den økende trakasseringen og direkte forfølgelsen av jøder på det europeiske kontinentet. Man skulle tro en slik bekymring var legitim, og ikke bare det. Man skulle forvente at terror mot jøder i dagens Europa utløste ramaskrik. Men det gjør det ikke. Og det er det som er så voldsomt bekymringsfullt, og som for meg er et tydelig ideologisk tegn på at Europa er i nedoverbakke.
Hvis Europa ikke klarer å stå opp for jødene heller denne gangen, mener jeg dette er det første klare signalet om at Europa er i ferd med å miste seg selv. Så alvorlig, ja.
Ser ikke Jaquesson dette?
Vi har nå en tilstand der barn må beskyttes med våpen når foreldre loser de små inn i barnehager og grunnskoler. Også i Norge. Jeg klarer ikke å se en eneste annen folkegruppe leve under slike forhold uten at det (heldigvis) hadde utløst et offentlig ramaskrik på norsk jord.
Så hva var det Jaquesson sa angivelig knyttet til min bekymringsmelding om jødene? Her er en utskrift:
”Det hele startet med en kronikk av Hege Storhaug. Hennes varemerke er demonisering av muslimer og islam som sådan.
Lederen for Antirasistisk senter skrev et flengende oppgjør med denne kronikken hennes og hennes hatretorikk som går som en kvern hele tiden.”
(Her er for øvrig innlegget til ARS, kommentert av meg selv. Innlegget var så over kanten at jeg ikke kjente behov for å svare i Dagbladet. Kanskje dumt av meg, men slik var det nå den gang.)
Jeg regner med at de fleste som velvillig og edruelig har fulgt HRS og mitt arbeid gjennom årene, har fått med seg at ikke minst muslimske jenter og kvinners grunnleggende og selvfølgelige rett til å leve uten krenkelser og menneskerettslige begrensninger, har dominert arbeidet vårt og gitt mange politiske uttellinger. Så er det slik at en god del aktører har hatt store problemer med å ta innover seg at det verken er staten eller nordmenn som er aktive pådrivere for å ta fra disse jentene og kvinnene retten til å leve i frihet fra overgrep og isolasjon fra fellesskapet, men deres ”egne”. Å påpeke og dokumentere dette har åpenbart hatt sine omkostninger, all den tid personer som Jaquesson i tango med Antirasistisk senter og mange flere, har ofret de samme i ånden til antirasismens svarte og hvite farger.
Det er virkelig vår tids svik overfor sårbare grupper, og på dette laget har altså kvinnen og moren Jaquesson meldt seg på.
Så er det også et faktum at islams forhold til jøder gjennom tidlig historie, i aller høyeste grad er en pådriver for den nye jødeforfølgelsen i dag. Mener Jaquesson at dette er tjent med å bli feid under teppet?
Å kritisere kommunismen medførte nok en del ubehag i visse kretser i sin tid. Men man ble nok stort sett forskånet fra å bli stemplet som hatefull overfor sovjetborgere og dets like. Jeg skal ikke her gå i dybde på hva dette kan handle om. Jeg bare konstaterer at vi lever i en tid der kritikk av vår tids mest innflytelsesrike mørkekrefter, som har sine røtter i ureformert islam datert ca 1100-tallet, har sine helt spesielle omkostninger. Det er kanskje rundt dette faktumet Jaquesson burde sette av tid og filosofere: Hva kan denne utviklingen skyldes? Er denne holdningen som hun er med på å videreføre konstruktiv?
Hvor mye trening og svetting blir det på fjernsynsskjermen i regi av Jaquesson dersom dette ureformert kvinnesynet vinner frem? Noe å tenke over, Jaquesson?
TV2 tok kontakt tidlig i går og beklaget det inntrufne. Det står det respekt av. (Nei, jeg er ikke naiv lenger. Jeg vet at en sak til Pressens Faglige Utvalg etter alle solemerker hadde ført til fellende kjennelse av kanalen siden de ikke stoppet Jaquessen da hun uttalte seg om en person som ikke var tilstede. Men likevel, det er svært positivt at pressen selv tar initiativ til å rydde opp kjapt når feil begås.)
Det hadde stått stor respekt av Jaquesson dersom hun gjorde det samme: Tok kontakt med meg og skværet opp med en uforbeholden beklagelse.
Som mennesker vokser vi som regel alltid ved å innse feil vi har begått, justere kursen og gå videre på mer opplyste stier.
Slik beveges verden.
PS: Jeg informeres om at Jaquesson nå påstår på Facebook-siden til Nettavisen at jeg har skrevet flere artikler om henne. Hun skriver:
Hege Storhaug har publisert tre spekulative innlegg om meg på sin nettside, blant annet med overskrifter som er fingerte slik at de skal fremstå som sitater fra meg. Uten å gjøre meg oppmerksom på påstandene som ble fremsatt. Hun er på ingen måte en redelig redaktør for sitt eget nettsted, men kommer med falske påstander, og lager konspirasjonsteorier rundt min person.
Dette er feil. Helt feil. Dette er den første artikkelen jeg noensinne har skrevet, så vidt jeg vet, der Jaquesson er nevnt ved navn. Påstanden bevitner igjen Jaquessons, pent sagt, omtrentlige omgang med fakta.