Innvandring

Får vi tilbake grensekontrollen?

Det nye Europa stiger frem: grenseløs kriminalitet, i hovedsak som flyter inn fra den tidligere østblokken. Flyktningstrøm over Middelhavet som siger videre oppover mot nordlige deler av kontinentet med best velferdstjenester. I Danmark gjorde Dansk Folkeparti et brakvalg, og partiet krever at det lille smukke landet tar tilbake kontrollen over grensepasseringene. Det gjøres allerede nå i et land som Frankrike. Hvis Danmark formeldt setter opp bomstasjoner, vil det ene europeiske landet etter det andre følge i danskenes fotspor?

Fri flyt. Det er kongstanken bak fredsprosjektet EU og påfølgende Schengen-avtale, formalisert i 1995 og tilsluttet av Norge i 2001. EU er markedets frie bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Derav opphevelsen av grensekontroll. I et velfungerende Europa ville den grenseløse ideen fungert bra, men Europas maskineri harker mer og mer. Under debatten om Norge skulle gå inn i Schengen sa norsk politis ledelse nei. Begrunnelsen var frykten for økt grenseoverskridende kriminalitet. Politiet ble overkjørt, kapital og liberalisme vant frem.

På grasrota i Europa er det tydelige tegn til et opprør mot den frie flyten. I Danmark vil hele 61 prosent av befolkningen ha tilbake bomstasjonen. Bak ønsket ligger det tre faktorer: grenseoverskridende kriminalitet, flyktningstrømmen over Middelhavet, og økt terrortrussel.

Grunnet strømmen av båtflyktninger som beveger seg ut av Italia og nordover, sørger franske myndigheter nå for full kontroll av alle tog som passerer grensen til republikken fra Italia. Også Østerrike og Sveits prøver å stanse velferdstilstrømningen ved grensene sine, altså flyktninger som søker seg nordover til sterke velferdsstater.

Den gamle og nye broen over Svinesund. Med eller uten det røde passet?

Den gamle og nye broen over Svinesund. Med eller uten det røde passet?

Med brakvalget til Dansk Folkeparti (DF) er det vanskelig å se for seg at partiets krav om at landet skal ta tilbake kontrollen over grensene vil avvises av Venstre. Vil vi da se en dominoeffekt?

Nye løsninger tvinger seg frem ikke minst nå i sommermånedene med forventet økning i strømmen av flyktninger over Middelhavet. I forhandlingene mellom DF og Venstre har DF lagt fire krav på bordet for å samarbeide med det som nå er lillebror Venstre: Grensekontrollen skal gjenopprettes, asylstrømmen skal bremses ved tydelige innstramninger, EU skal ha mindre innflytelse på dansk politikk, og partiet vil ha økt vekst i offentlig sektor (0,8 prosent). Med den brede støtten i folket til punkt 1, kan det bli vanskelig for Venstre å vende ryggen til kravet.

Mange vil nok mene at Schengen-samarbeidet allerede har brutt sammen. Danmark kan gi avtalen nådestøtet.

For oss i Norge er den langstrakte grensen mot det skakkjørte Sverige mer og mer problematisk. Eksempelvis beskjæres velferdsgodene. Med det ekstreme innvandringsnivået ligger det åpent i dagen at velferdsstaten er på full fart inn i solnedgangen. At både nysvensker og gamlesvensker vil se over Kjølen for et bedre liv er en logisk spådom. Samtidig ligger ”terrorhovedstaden” Göteborg, hvor det tidligere er meldt om at personer fra ekstreme miljø rekrutterer på vår side av Svinesund, såpass nær Norge at det ytterligere presser frem en debatt om den frie flyten over broen mellom Norge og Sverige.

”Det er en naturlig kobling til Oslo gjennom det somaliske miljøet i Göteborg. Operasjonelt går det et belte fra København, via Malmö, Göteborg og til Oslo,” sa terrorekspert Magnus Ranstorp i 2011.  I fjor kunne vi også melde at terrorekspert Stig Jarle Hansen fortalte om miljø i Göteborg som rekrutterer i Halden, i denne sammenheng til somaliske Al-Shabab.

Har norske sikkerhetsmyndigheter kontroll?