Den finske handels- og utviklingsminister Lenita Toivakka (Samlingspartiet)
Finlands regjering har vedtatt at de kutter bistanden med 300 millioner euro fra neste år. De har også bestemt at inntekter fra klimakvotesystemet ikke lenger vil gå til bistand. Dette gir et totalt bistandskutt på 40-43 prosent. I fjor brukte Finland 0,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på bistand. Fra neste år er det på 0,35 prosent.
Økonomisk nødvendighet
Handels- og utviklingsminister Lenita Toivakka sier at bistandskuttet er nødvendige for å betjene Finlands gjeld.
– Dette er ikke et moralsk eller ideologisk valg, men helt enkelt en økonomisk nødvendighet. Finlands økonomi er inne i en vond sirkel. På lang sikt vil forplikte oss til å bidra med 0,7 prosent.
Dermed gjør Finland som de gjorde rundt 1970-tallet: de går sine egne veier. Da masseinnvandringen til Nord-Europa skjøt fart innførte riktignok samtlige land innvandringsstopp, men Finland godtok ikke at «turistene» (mange kom som turister, ikke arbeidsinnvandrere) forble i landet. De returnerte dem derfor på statens regning med charterfly. Finland har da også i dag begrenset innvandring av ikke-vestlige, i motsetning til sine naboland.
Med de vedtatte bistandskuttene vekker landet igjen oppsikt, da det står i sterk kontrast til andre lands bistandsbestemmelser. For eksempel vedtok Tysklands regjering tidligere i år den høyeste økningen og det største bistandsbudsjettet i landets historie.
Detaljene for kuttene er foreløpig ikke klare, men det er de største mottakerne som vil miste mest. Dette omfatter Tanzania, Kenya og Vietnam, som Finland har lange bilaterale forhold med, i tillegg til FN.
Mindre FN-støtte, mer fokus på egne verdier
Dermed har Finland bestemt at de vil finansiere færre FN-organisasjoner. Landet vil også fokusere på organisasjoner som er sentrale for Finlands verdier, som UN Women, UNICEF og UNFPA.
– Det er over 500 organisasjoner som mottar støtte fra finske myndigheter. Det er mange for et lite land. Vi vil ikke glemme de aller fattigste, og vi vil især konsentrere oss om å forbedre situasjonen for kvinner og barn i utviklingsland.
Finlands prioriteringer utløser beskyldninger om at landet tar fra de fattigste. De finske FN-organisasjonene har i en fellesuttalelse poengtert «at å hjelpe andre er å hjelpe seg selv.» Reduksjon av global fattigdom og oppfordring til bærekraftig utvikling er ifølge denne uttalelsen den beste måten å påvirke årsaken til smittespredning, kriser, migrasjon og terrorisme.
Kjøper seg ikke god samvittighet
De finske myndighetene står derimot på sitt.
Statsråd Toivakka påpeker at når man har lite å rutte med, må pengene brukes mer forsvarlig enn før. Hun understreker også at landet ikke kan øremerke bistandsmidler for «å kjøpe oss god samvittighet», samtidig som man må være sikker på hvilken effekt bevilgningene har.