Fredag 5. juni 2015 inngikk en mentalt ustabil ung norsk kvinne ekteskap med en av Profeten Ummahs fremste profiler, tidligere talsmann og utviste Omar Cheblal (49). Kvinnen er narkoman gjennom over et tiår, småbarnsmor og periodevis preget av suicidalitet. Profetens Ummah fikk henne til å konvertere til islam ved blant annet løfter om informasjon om kvinnens bror som ble drept i krig for Den islamske staten tidligere i år. Personer rundt henne frykter at Profetens Ummah og Den islamske staten vil bruke henne i selvmordsaksjon i Syria.
Tawfiiq-moskeen i Åkebergveien
Human Rights Service har møtt kvinnen i slutten av 20-årene og andre personer rundt henne i åtte måneder. Når vi nå velger å offentliggjøre denne sensitive informasjonen, skyldes det at vi anser at norske myndigheter står overfor en ny tilstand i landet som fordrer nye politiske tiltak.
Vi anser videre at informasjonen er viktig i folkeopplysningens ånd: Det ser ikke ut til at det finnes noen moralske hemninger for medlemmene av Profetens Ummah (PU) i deres ideologiske kamp mot demokrati og for islamsk styre. Vårt klare inntrykk er at PU går etter sårbare familiers ungdommer for å få dem over på sin ideologiske banehalvdel. Derfra kan veien til Den islamske staten være kort. Dette bør nettopp sårbare familier og deres omgangskrets være oppmerksomme på.
Den unge norske kvinnen konverterte til islam i mai i Oslo-moskeen dominert av somaliere, Tawfiiq Islamsk Senter. La oss kalle henne «Anne». Anne har mistet en yngre bror, også han narkoman inntil han konverterte til islam og ble drept i Syria i kamp for Den islamske staten. Ubaydullah Hussain i Profetens Ummah overbrakte dødsbudskapet på telefon til familien. Hussain har tette bånd til Den islamske staten (IS) og det var slik han kom i kontakt med Anne: Han kunne bevise at hennes bror var drept. På ipaden hadde nemlig Hussain flere bilder av drepte jihadister fra Norge som han får tilsendt fra sine trosfeller i IS. Anne møtte Hussain og fikk se foto av den drepte broren.
Omar Cheblal (lue) og Ubaydullah Hussain i demonstrasjon foran Stortinget i 2012.
Det var da Hussain og hans PU slo kloa i Anne, tydelig preget av over et tiårs tungt narkotikamisbruk. Som hun sa til meg for åtte dager siden, veksler hun mellom å ville leve og å ville dø. Tapet av broren er smertefullt og har etterlatt mange ubesvarte spørsmål, en ekstra belastning i et vanskelig liv.
14. april i år gikk Oslopolitiet til arrestasjon av Hussain. Han hadde sendt en tekstmelding til Annes søster som lød slik: «Anne må komme og konvertere for det er ikke sikkert at hun lever i morgen.» Meldingen kan tolkes som en trussel. Politiet holdt Hussain i noen timer og beslagla ipaden hans.
PU fikk Anne til å konvertere ved å love henne mer informasjon om broren, «renselse» for tidligere «synder», frelse og paradis. De skal ha vekslet mellom å benytte trusler og appellere til samvittigheten hennes.
Anne meldte seg inn i PU-gruppen på Facebook. Der fanget Omar Cheblal henne opp. Han visste hvem hun var: narkoman og søster av en drept jihadist. Cheblal fridde til henne på Facebook.
Omar Cheblal, 2012.
Cheblal fra Algerie ble utvist fra Norge i fjor. Han anses som en sikkerhetsrisiko for landet vårt. For tiden befinner han seg i Hellas. Cheblal er blant annet kjent tilbake til 90-tallet for å ha kjempet for terrorgruppen Groupe Islamique Algerie (GIA). Han skal ha likt å skjære strupen over på meningsmotstandere og også deltatt i flere bombeangrep i Algerie og Frankrike for denne terrorgruppen. Cheblal satt også i marokkansk fengsel i 10 år, frem til 2004, dømt for våpensmugling. Han ønskes utlevert til Algerie.
I forbindelse med ukens hovedbønn i islam, fredag 5. juni, møter PU-medlemmer frem i moskeen Tawfiiq Islamsk Senter, anført av Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain. De går inn i mannsavdelingen. I kvinneavdelingen med inngang vendt ut mot Åkebergveien og Oslo fengsel avdeling B, befinner Anne seg sammen med en niqabkledd kvinne fra Eritrea. Hun er «hustruen» til Arfan Bhatti, et ekteskap inngått etter islamske regler og ikke registrert etter norsk lov.
Arfan Bhatti i demonstrasjon foran Stortinget i 2012.
Det er samme type ekteskap Anne inngår denne dagen med den rundt 20 år eldre Cheblal. Vielsen skjer slik: PU har oppnevnt en «verge/stedfortreder» for Anne, som kaller seg Abu Arijon. Han har vært administrator på den lukkede Facebook-gruppen til PU. På telefon til Cheblal i Hellas gifter en imam og Annes «verge» henne til Cheblal. Deretter sender Bhatti en SMS til hustruen sin i kvinneavdelingen, og Anne gratuleres: Hun er gift – i henhold til islam – uten å ha sagt et eneste ord.
Cheblal vil at Anne skal reise til ham i Hellas. Planen hans er at Anne og han skal bosette seg i et islamsk land. Cheblal er etterlyst internasjonalt av algeriske myndigheter. Han har han pekt ut Syria og Den islamske staten som ekteparets nye «hjemland».
Anne bekreftet 16. juni i samtale med meg at hun skal reise til Hellas. Hun kunne ikke tidfeste utreise. Et par dager senere forstod jeg hvorfor: Hun, som daglig er avhengig av metadon, har søkt helsemyndighetene om tre ukers metadonforbruk for å reise «på ferie til Hellas», som det heter i søknaden.
I Syria har PU blant annet lovet henne at hun skal få besøke huset der broren oppholdt seg før han ble drept i kamp for IS.
Når jeg spør Anne om hun har noen tanker om hvorfor Cheblal har giftet seg med henne, en narkoman norsk kvinne, har hun ingen svar. Et mulig svar finner jeg hos andre med kjennskap til Midtøsten og Den islamske staten: Hun risikerer å bli brukt som selvmordsbomber. Spekulasjonen virker ikke usannsynlig, men vi har ikke fått bekreftet om dette kan medføre riktighet.
Selvsagt har vi gitt all informasjon til PST og apparatet rundt Anne som er under legeassistert rehabilitering (metadon) og bosatt i et kommunalt kollektiv under oppsyn.
Det vi kan slå fast er at PST ikke har hjemmel til å stoppe Anne fra å dra «på ferie» til Hellas. Å umyndiggjøre en voksen person er nemlig svært vanskelig i Norge. Som PST sier det: Da må personen ikke kunne redegjøre for seg. Det kan Anne, om enn noe begrenset.
Vi kan også slå fast at PU ikke synes å ha noen moralske skrupler. Samtidig kan man hevde at PU leker katt og mus med politi og rettsvesen, noe som bokstavelig talt går på livet løs for unge i Norge.
HRS har i ti år etterlyst ideologisk granskning av Norges moskeer. Når vi nå (mer eller mindre tilfeldigvis) har kjennskap til ekteskapsinngåelsen til Anne i Tawfiiq Islamsk Senter, ligger det åpent i dagen at mange flere aktiviteter på innsiden av moskeers fire vegger ikke tåler dagslys.
Tawfiiq-moskeen har over 6.000 medlemmer. I fjor mottok moskeen 2,7 millioner statlige kroner i støtte som trossamfunn gjennom Fylkesmannen, og 2,4 millioner kroner i støtte fra Oslo kommune, til sammen 5,1 millioner kroner.
Det helt sentrale spørsmålet er om Stortinget og Regjeringen vil ta noen grep for å sette en stopper for PU og moskeers aktiviteter, ikke minst for å beskytte sårbare som Anne fra å bli utnyttet og misbrukt på det groveste.
Alle foto: Rita Karlsen